Algés, Oeiras Man–fre · 09:00 til 13:00 og 14:00 til 19:00 · Lør · 09:00 til 14:00
WhatsApp Bestill time
  1. Hjem
  2. Estetisk gynekologi
  3. Følelse av en vid skjede
  4. Intimt selvbilde og seksualitet

Intimt selvbilde og seksualitet: hva studiene sier

Hvordan kvinnen ser på sin egen vulva har en reell betydning for lyst, opphisselse og seksuell tilfredshet. Se hva studiene sier, hvor usikkerheten kommer fra og hva som hjelper.

Luxmed-teametForfatter
Dr. Michelle CampagnoliMedisinsk gjennomgang · OM nr. 69467
7 min lesetid
Foto de capa · a do cartão do blog1200 × 800 px (3:2)
Quando existir, entra aqui e também no cartão da página do blog.
I denne artikkelen
  1. Kort fortalt
  2. Hva genitalt selvbilde er
  3. Hva studiene viser
  4. Hvor usikkerheten kommer fra
  5. Hva som hjelper
  6. Hva med ginekoestetiske inngrep?
  7. Når du bør oppsøke lege
  8. Hos Luxmed-klinikken
  9. Ofte stilte spørsmål

Mange kvinner har aldri sett nøye på sin egen vulva, og mange av dem som har gjort det, liker ikke det de ser. Kjønnsleppene som er «for store», fargen som er «mørk», skjeden som er «vid» etter fødselen: det er hyppige bekymringer, og sjelden snakket om.

Måten hver kvinne ser og føler om sine egne kjønnsorganer har et navn i forskningen: genitalt selvbilde. Og studiene viser at det har en reell betydning for seksuallivet, ofte større enn selve anatomien.

På 30 sekunder

Tre ting å huske.

1Hodet påvirker seksuallivetGenitalt selvbilde er det kvinnen tenker og føler om sine egne kjønnsorganer. Flere studier knytter et mer positivt selvbilde til mer lyst, opphisselse, orgasme og seksuell tilfredshet.
2Det normale er svært bredtVariasjonen i former, størrelser og farger hos en frisk vulva er enorm, og de fleste kvinner som er bekymret, er innenfor det normale. Pornografi, redigerte bilder og andres kommentarer bidrar til urealistiske forventninger.
3Hva som hjelperInformasjon, samtale og, ved behov, psykologisk støtte hjelper. Inngrep gir bare mening etter nøye vurdering.
Imagem opcional · abertura1200 × 800 px
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.

Hva genitalt selvbilde er

Det er summen av hver kvinnes tanker og følelser om sine kjønnsorganer: utseendet, lukten, funksjonen og hvordan hun tror partneren ser dem. For å måle det bruker forskere validerte spørreskjemaer, og det mest kjente er Female Genital Self-Image Scale (FGSIS), utviklet i USA av Herbenick og Reece i 2010 (Herbenick og Reece, 2010). Det finnes også oversatte og validerte versjoner på andre språk.

Hva studiene viser

Selvbilde og seksuell funksjon

  • I en undersøkelse av et representativt utvalg amerikanske kvinner var et mer positivt genitalt selvbilde forbundet med bedre seksuell funksjon på alle områder (lyst, opphisselse, fuktighet, orgasme og tilfredshet) og med mindre smerte (Herbenick et al., 2011).
  • Hos universitetsstudenter var det å føle seg vel med sine egne kjønnsorganer forbundet med større seksuell tilfredshet og mindre «selvovervåking» under sex, det vil si mindre tid brukt på å tenke på hvordan man blir sett (Schick et al., 2010).
  • Kvinner med mer negativt genitalt selvbilde oppgir oftere at de unngår visse praksiser, som oralsex, eller at de har lyset slukket.

Hvorfor hodet veier så tungt

Forskere beskriver et fenomen som kalles «spectatoring»: under samleiet observerer personen seg selv utenfra og bekymrer seg for sin egen kropp i stedet for å være til stede i følelsene. Dette reduserer opphisselsen og gjør orgasme vanskeligere. Det er et begrep som er beskrevet siden Masters og Johnson og bekreftet i studier om kroppsbilde og seksualitet (Masters og Johnson, 1970).

Hva som er «normalt»

En studie fra London som målte kjønnsorganene til 50 kvinner uten plager fant enorme variasjoner: for eksempel varierte lengden på de indre kjønnsleppene mellom omtrent 2 og 10 cm (Lloyd et al., 2005). Nyere studier med hundrevis av kvinner har bekreftet dette mangfoldet (Kreklau et al., 2018). Asymmetri, indre kjønnsleppene som rager utenfor de ytre og mørkere farger er normale variasjoner.

Likevel har mange kvinner som søker kirurgi på de indre kjønnsleppene mål innenfor dette området (Crouch et al., 2011). Det vil si at bekymringen ikke alltid svarer til en reell anatomisk forskjell.

Hvor usikkerheten kommer fra

  • Mangel på reelle referanser: i motsetning til andre deler av kroppen blir vulva sjelden sett eller snakket om. Mange kvinner vet ikke hvordan det normale mangfoldet ser ut.
  • Pornografi og redigerte bilder: de fleste vulvaer som vises i pornografi og i blader er utvalgt eller retusjert for å se små, symmetriske og uten pigmentering ut. En studie viste at kvinner som ble eksponert for bilder av «modifiserte» vulvaer, begynte å se på disse bildene som mer «normale» (Moran og Lee, 2014).
  • Kommentarer fra partneren eller andre: en negativ bemerkning kan sette spor i årevis.
  • Endringer i kroppen: graviditet, fødsel, vekttap og overgangsalder endrer vulva og skjeden, og det er ikke alltid informasjon om hva som er forventet.
  • Reelt ubehag: hos noen kvinner har bekymringen også et funksjonelt grunnlag, som kjønnsleppene som gir friksjon mot klær eller under trening, slapphet etter fødsel eller tørrhet i overgangsalderen.

Hva som hjelper

  1. Å kjenne sin egen kroppÅ se på vulva med et speil, med god tid og uten å dømme, er en øvelse som brukes i seksualterapi. Å kjenne det som er ditt, hjelper til å redusere angsten.
  2. Å se det reelle mangfoldetUtdanningsprosjekter med fotografier eller avstøpninger av virkelige vulvaer viser det enorme normale spennet. Å se slike bilder har vært forbundet med bedre selvbilde.
  3. Å snakke med partnerenMange usikkerheter deles ikke av den som er på den andre siden.
  4. Å trene oppmerksomhet under sexMindfulness-teknikker rettet mot seksualitet har vist nytte for lyst og opphisselse i flere studier (Brotto og kolleger).
  5. Å behandle det som kan behandlesTørrhet, smerte, urinlekkasje eller slapphet kan behandles, og når de blir bedre, pleier selvbildet også å bli bedre.
  6. Å be om spesialisthjelpNår bekymringen er sterk, konstant eller fører til at man unngår intimitet, kan psykologi eller sexologi hjelpe mye.

Hva med ginekoestetiske inngrep?

Det finnes kvinner som har nytte av et inngrep, kirurgisk eller ikke, særlig når det er fysisk ubehag eller endringer etter fødsel. Noen studier viser bedre genitalt selvbilde og seksuell tilfredshet etter en labioplastikk, men kvaliteten på evidensen er begrenset, og oppfølgingen er kort.

Vitenskapelige selskaper, som American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG) og Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG), anbefaler (ACOG, 2020, RCOG, 2013):

  • å informere om det normale mangfoldet i anatomien før enhver beslutning;
  • å vurdere motivasjon og forventninger;
  • å være oppmerksom på tegn på kroppsdysmorfisk lidelse, en overdreven bekymring for en minimal eller ikke-eksisterende feil, der et inngrep sjelden fjerner lidelsestrykket;
  • å ikke utføre slike inngrep på personer under 18 år, med mindre det er medisinsk indikasjon.

En god konsultasjon begynner ikke med spørsmålet «hva vil du endre?», men «hva plager deg, og hvorfor?».

Når du bør oppsøke lege

Det er verdt å snakke med en fagperson hvis

Kryss av for det som gjelder deg.

Hvis bekymringen for kroppen gir stort lidelsestrykk eller går ut over hverdagen din, søk hjelp; du kan begynne med fastlegen eller SNS 24-linjen (808 24 24 24). I en nødsituasjon, ring 112.

Hos Luxmed-klinikken

Hos Luxmed-klinikken i Algés begynner ginekoestetikk-konsultasjonen med å lytte. Vi forklarer hva som er normalt, vurderer om det finnes en relevant funksjonell eller estetisk endring og drøfter ærlig om en behandling gir mening i ditt tilfelle, eller om det beste er en annen vei. Ved behov henviser vi til psykologi eller sexologi.

Ta kontakt med oss

Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.

info@luxmed.pt

Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Resultatene varierer fra person til person.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om vulvaen min er normal?

En frisk vulva varierer mye i form, størrelse, farge og symmetri. Hvis du ikke har smerte, kløe, sår eller nylige endringer, er det svært sannsynlig at den er innenfor det normale. Ved tvil, be om en vurdering.

Kan genitalt selvbilde bli bedre uten kirurgi?

Ja. Informasjon om det normale mangfoldet, åpne samtaler med partneren og psykologisk eller sexologisk støtte har hjulpet mange kvinner.

Bedrer labioplastikk seksuallivet?

Noen studier viser bedre tilfredshet og selvbilde, særlig når det var fysisk ubehag. Men evidensen er begrenset, det er risiko, og resultatet avhenger mye av forventningene. Det bør være en informert og veloverveid beslutning.

Legger partneren virkelig merke til det så mye?

Studiene tyder på at kvinnens egen bekymring pleier å være mye større enn partnerens. Å snakke om temaet er ofte det første skrittet.

Endrer vulva seg med alderen?

Ja. Med graviditet, fødsel, vektsvingninger og overgangsalder endrer farge, volum og fasthet seg. Dette er forventede endringer, som kan vurderes hvis de er til plage.

Vitenskapelige referanser 11
  1. Herbenick D, Schick V, Reece M, Sanders S, Dodge B, Fortenberry JD. The Female Genital Self-Image Scale (FGSIS): results from a nationally representative probability sample of women in the United States. J Sex Med. 2011;8(1):158-166. Artigo
  2. Herbenick D, Reece M. Development and validation of the Female Genital Self-Image Scale. J Sex Med. 2010;7(5):1822-1830. Artigo
  3. Schick VR, Calabrese SK, Rima BN, Zucker AN. Genital appearance dissatisfaction: implications for women's genital image self-consciousness, sexual esteem, sexual satisfaction, and sexual risk. Psychol Women Q. 2010;34(3):394-404. Artigo
  4. Masters WH, Johnson VE. Human Sexual Inadequacy. Boston: Little, Brown; 1970. Livro
  5. Lloyd J, Crouch NS, Minto CL, Liao LM, Creighton SM. Female genital appearance: «normality» unfolds. BJOG. 2005;112(5):643-646. Artigo
  6. Kreklau A, Vâz I, Oehme F, et al. Measurements of a «normal vulva» in women aged 15-84: a cross-sectional prospective single-centre study. BJOG. 2018;125(13):1656-1661. Artigo
  7. Crouch NS, Deans R, Michala L, Liao LM, Creighton SM. Clinical characteristics of well women seeking labial reduction surgery: a prospective study. BJOG. 2011;118(12):1507-1510. Artigo
  8. Moran C, Lee C. What's normal? Influencing women's perceptions of normal genitalia: an experiment involving exposure to modified and nonmodified images. BJOG. 2014;121(6):761-766. Artigo
  9. Brotto LA, Basson R. Group mindfulness-based therapy significantly improves sexual desire in women. Behav Res Ther. 2014;57:43-54. Artigo
  10. American College of Obstetricians and Gynecologists. Committee Opinion No. 795: Elective female genital cosmetic surgery. Obstet Gynecol. 2020;135(1):e36-e42. Guideline
  11. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. Ethical opinion paper: Ethical considerations in relation to female genital cosmetic surgery (FGCS). London: RCOG; 2013. Guideline
Skrevet avLuxmed-teamet
Medisinsk gjennomgangDr. Michelle CampagnoliOM nr. 69467 · Lege med kompetanse i estetisk medisin.Se profil →

Redigering og utvikling: Rúben Brito · Operial Development

Bestill time

Bestill din konsultasjon

Velg hvordan du helst vil snakke med oss. Vi avtaler vurderingskonsultasjonen med Dr. Michelle Campagnoli.

Bestilling via nettsidenVurderingskonsultasjonSnakk med assistenten vår på WhatsApp og be om gjeldende pris for vurderingen.

New Life Miraflores, Algés · Office Center, R. Santa Teresa do Menino Jesus n.º 6, 9.º C, 1495-048

Opplysningene dine brukes bare til denne henvendelsen. All behandling forutsetter en forutgående medisinsk vurdering.

Be om timeFyll ut på under ett minutt.
Spesialitet
Du trenger ikke beskrive saken i detalj. Legen snakker med deg under konsultasjonen.
Henvendelsen er mottatt. Teamet vårt tar kontakt med deg så snart som mulig.
RingAssistentTilgjengeligBestill