- Hjem
- Estetisk gynekologi
- Smerter ved sex uten gynekologisk årsak
- Kronisk intim smerte: tverrfaglig team
Kronisk intim smerte: tverrfaglig team og behandlinger
Kronisk intim smerte har sjelden én enkelt årsak og går sjelden over med én enkelt behandling. Se hvem som gjør hva i et tverrfaglig team, hvordan det koordineres og hva du kan forvente.
Quando existir, entra aqui e também no cartão da página do blog.
I denne artikkelen
Når intim smerte varer i måneder eller år, har den sjelden bare én årsak, og den går sjelden over med bare én behandling. Det kan begynne med en infeksjon, så kommer muskelspenning, deretter frykt for smerte, så at man unngår samleie, tretthet og angst. Hver del forsterker de andre.
Derfor anbefaler de internasjonale retningslinjene for kronisk bekken- og vulvasmerte en tverrfaglig tilnærming: flere fagpersoner som hver behandler én del og arbeider sammen. I denne artikkelen forklarer vi hvem som gjør hva, hvordan det koordineres og hva du kan forvente.
Tre ting å huske.
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.
Hvorfor et team og ikke én spesialist
Modellen som brukes i dag for kronisk smerte er biopsykososial: den ser samtidig på hva som skjer i vev og nerver, hva som skjer i musklene, følelsene og tankene knyttet til smerten, og hvordan den påvirker forholdet og hverdagen. Ingen enkelt fagperson behandler alle disse områdene godt alene.
Ved vulvodyni og kronisk bekkensmerte viser studier av tverrfaglige programmer bedring av smerte, seksuell funksjon og velvære hos mange kvinner som ikke hadde respondert på enkeltstående behandlinger (Brotto et al., 2015). De europeiske retningslinjene for kronisk bekkensmerte og de internasjonale konsensusdokumentene om vulvodyni anbefaler denne tilnærmingen (EAU, Goldstein et al., 2016, Bornstein et al., 2016).
Hvem gjør hva
| Fagperson | Hovedrolle |
|---|---|
| Gynekolog | Diagnose, utelukkelse av andre årsaker, medisinsk behandling (kremer, legemidler, inngrep), koordinering av planen |
| Fysioterapeut med spesialisering i bekkenhelse | Vurdering og behandling av bekkenbunnsmusklene, avspenning, dilatatorer, opplæring om smerte |
| Psykolog eller psykoterapeut | Kognitiv atferdsterapi, mindfulness, håndtering av frykt og angst, arbeid med traumer når det finnes |
| Sexolog eller sexualterapeut | Seksuallivet under og etter behandlingen, kommunikasjon i paret, gjeninnføring av penetrasjon |
| Hudlege | Sykdommer i vulvahuden, som lichen sclerosus eller kontaktdermatitt |
| Smertelege | Komplekse tilfeller, legemidler mot nevropatisk smerte, nerveblokader, som blokade av pudendusnerven |
| Andre spesialiteter | Urologi (smertefull blære), gastroenterologi (irritabel tarm), psykiatri (alvorlig depresjon eller angst), fastlege (generell oppfølging) |
Ikke alle kvinner trenger alle disse. Mange klarer seg godt med gynekolog, fysioterapeut og psykolog; andre trenger mer støtte.
Hvordan det koordineres
Et team fungerer bare hvis fagpersonene kommuniserer med hverandre. I praksis betyr det:
- en referansefagperson, ofte gynekologen, som kjenner hele planen og justerer den;
- felles mål, definert sammen med kvinnen (for eksempel mindre smerte når hun sitter, å kunne gjennomføre undersøkelsen, å kunne ha samleie med penetrasjon igjen);
- delt informasjon, med kvinnens samtykke, om hva hver enkelt har funnet og gjør;
- regelmessige reevalueringer, for å se hva som virker og hva som bør endres.
Teamet er ikke alltid på samme sted. Ofte fungerer det som et nettverk mellom ulike klinikker. Det viktige er at de snakker sammen.
Et typisk forløp
- Første vurdering med detaljert sykehistorie, tilpasset undersøkelse og utelukkelse av behandlingsbare årsaker (infeksjoner, hudsykdommer, atrofi).
- Forklaring av diagnosen og smertemekanismene, som i seg selv reduserer angsten.
- Grunnleggende tiltak: stell av vulvahuden, pause fra aktiviteter som gir sterk smerte, registrering av symptomer.
- Bekkenbunnsfysioterapi og psykologisk eller seksuologisk støtte, parallelt, over noen måneder.
- Ytterligere medisinsk behandling ved behov: lokale eller perorale legemidler, annenlinjealternativer og, i utvalgte tilfeller, kirurgi eller blokader.
- Reevaluering og justering, til målene er nådd eller en akseptabel balanse er funnet.
De spesifikke behandlingene for hver situasjon er beskrevet i artiklene om vulvodyni, vestibulodyni, vaginisme og stram bekkenbunn.
Din rolle
Ved kronisk smerte er kvinnen en aktiv del av teamet. Det hjelper mye å:
- fortsette med øvelsene og teknikkene hjemme, regelmessig;
- registrere smerten og hva som påvirker den, som grunnlag for beslutningene;
- si tydelig fra om hva som ikke fungerer eller hva som er vanskeligst;
- ta vare på søvn, fysisk aktivitet og stress, som påvirker smerten;
- be fagpersonene om å kommunisere med hverandre.
Realistiske forventninger
Bedringen er nesten alltid gradvis, over måneder, med bedre og dårligere dager. For noen kvinner forsvinner smerten; for andre reduseres den nok til å gjenoppta seksuallivet og de vanlige aktivitetene. Tilbakeslag i perioder med stress, sykdom eller hormonelle endringer er vanlige og betyr ikke at behandlingen har feilet.
Når du bør oppsøke lege
Hvis du føler at du har blitt behandlet stykkevis, uten en helhetlig plan, er det legitimt å be om en koordinert tilnærming.
Oppsøk lege raskt hvis smerten er plutselig og sterk, eller hvis det oppstår feber, unormal blødning, uforklarlig vekttap eller betydelige endringer i vannlating eller tarmfunksjon. Hvis smerten påvirker den psykiske helsen din i stor grad, bør du også snakke med fastlegen. Ved tvil, ring SNS 24 (808 24 24 24). I en nødsituasjon, ring 112.
Hos Luxmed-klinikken
Hos Luxmed-klinikken kan gynekologikonsultasjonen være utgangspunktet og koordineringspunktet for planen din. Vi gjør den første vurderingen, forklarer diagnosen og samarbeider med bekkenbunnsfysioterapi, psykologi eller sexologi og andre spesialiteter ved behov, med reevalueringer underveis.
Ta kontakt med oss
Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Resultatene varierer fra person til person.
Ofte stilte spørsmål
Betyr det å gå til psykolog at smerten er «i hodet»?
Nei. Psykologisk støtte behandler konsekvensene av smerten og faktorene som opprettholder den, som frykt og angst, som finnes ved all kronisk smerte. De andre behandlingene fortsetter.
Må jeg gå til alle disse fagpersonene?
Nei. Planen tilpasses hvert tilfelle. Mange kvinner trenger gynekologi, fysioterapi og psykologisk støtte; andre trenger færre eller flere.
Hvor lenge varer behandlingen?
Vanligvis flere måneder, med reevalueringer underveis.
Finnes det egne konsultasjoner for bekkensmerter i det offentlige helsevesenet (SNS)?
Noen sykehus har konsultasjoner for bekkensmerte, vulvasykdommer eller sexologi. Tilgangen skjer via henvisning fra fastlegen eller en annen spesialist.
Hva hvis jeg allerede har prøvd alt?
Ofte var «alt» enkeltstående behandlinger, korte eller uten koordinering. En kombinert plan med oppfølging gir resultater hos mange kvinner som hadde gitt opp.
Vitenskapelige referanser 6
- Engeler D, Baranowski AP, Berghmans B, et al. EAU Guidelines on Chronic Pelvic Pain. European Association of Urology; edição mais recente. Guideline
- American College of Obstetricians and Gynecologists. Practice Bulletin No. 218: Chronic pelvic pain. Obstet Gynecol. 2020;135(3):e98-e109. doi:10.1097/AOG.0000000000003716 Guideline
- Goldstein AT, Pukall CF, Brown C, et al. Vulvodynia: assessment and treatment. J Sex Med. 2016;13(4):572-590. doi:10.1016/j.jsxm.2016.01.020 Artigo
- Bornstein J, Goldstein AT, Stockdale CK, et al. 2015 ISSVD, ISSWSH, and IPPS consensus terminology and classification of persistent vulvar pain and vulvodynia. J Low Genit Tract Dis. 2016;20(2):126-130. doi:10.1097/LGT.0000000000000190 Guideline
- Brotto LA, Yong P, Smith KB, Sadownik LA. Impact of a multidisciplinary vulvodynia program on sexual functioning and dyspareunia. J Sex Med. 2015;12(1):238-247. doi:10.1111/jsm.12718 Artigo
- Padoa A, McLean L, Morin M, Vandyken C. The overactive pelvic floor (OPF) and sexual dysfunction. Part 1 and Part 2. Sex Med Rev. 2021;9(1):64-89. Artigo
Fortsett å utforske

