- Hjem
- Estetisk gynekologi
- Svekket urinrør
- Vaginallaser og urinlekkasje
Vaginallaser mot urinlekkasje: hva sier evidensen
Vaginallaser presenteres som rask løsning på urinlekkasje, men evidensen er begrenset. Se hva studiene sier, risikoene og for hvem det kan være aktuelt.
Quando existir, entra aqui e também no cartão da página do blog.
I denne artikkelen
Vaginallaser har vært presentert som en rask løsning, uten operasjon og uten rekonvalesens, mot urinlekkasje ved hosting, latter eller trening. Ideen er fristende, og mange kvinner lurer på om det virker.
Det ærlige svaret er: de tilgjengelige studiene tyder på en viss fordel på kort sikt hos noen kvinner, men evidensen er fortsatt begrenset, særlig når det gjelder hvor lenge resultatene varer og sikkerheten på lang sikt (Pergialiotis et al., 2017, NICE, 2021). Derfor tar de kliniske anbefalingene det ikke med som standardbehandling (NICE, 2019).
Tre ting å huske.
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.
Hvordan det virker
Vaginallaser avgir energi mot veggen i skjeden, særlig fremveggen, som ligger under urinrøret. Den kontrollerte oppvarmingen av vevet har som mål å (Pergialiotis et al., 2017):
- stimulere produksjonen av nytt kollagen;
- gjøre støttevevet fastere;
- og dermed forbedre støtten til urinrøret ved anstrengelse.
De mest studerte laserne til dette formålet er erbiumlaser (Er:YAG), brukt på en ikke-ablativ måte, og CO2-laser.
Hvordan det gjøres
- Det gjøres poliklinisk, uten innleggelse.
- En sonde som sender ut laseren, føres inn i skjeden.
- Vanligvis er det ikke nødvendig med bedøvelse, eller man bruker bare lokalbedøvelse.
- Hver behandling tar noen få minutter.
- De vanligste protokollene omfatter 2 til 3 behandlinger med noen ukers mellomrom, og noen ganger vedlikeholdsbehandlinger.
Hva studiene sier
| Type studie | Hva den viser |
|---|---|
| Studier uten kontrollgruppe | mange kvinner rapporterer bedring; men uten sammenligningsgruppe er det vanskelig å skille effekten av laseren fra placeboeffekt eller naturlig forløp (Pergialiotis et al., 2017) |
| Randomisert studie med erbiumlaser mot placebobehandling | større bedring av lekkasjene med laser etter 3 måneder, hos kvinner med belastningsinkontinens (Blaganje et al., 2018) |
| Systematiske oversikter | lovende resultater, men med små studier av varierende kvalitet, kort oppfølging og ulike protokoller (Pergialiotis et al., 2017) |
Punkter som ennå ikke er avklart:
- hvor lenge effekten varer;
- hvor mange vedlikeholdsbehandlinger som trengs;
- hvilke kvinner som har mest nytte av det;
- sikkerheten ved gjentatte behandlinger over flere år.
Hva anbefalingene sier
- NICE (Storbritannia): tar ikke laser med blant de anbefalte behandlingene mot belastningsinkontinens (NICE, 2019). I en egen vurdering anså den evidensen for effekt som utilstrekkelig og anbefalte at det bare brukes i forskningssammenheng (NICE, 2021).
- FDA (USA): varslet i 2018 om markedsføring av energibaserte apparater, inkludert laser, for å behandle tilstander i skjeden og urinveiene uten spesifikk godkjenning for disse bruksområdene, og om rapporter om brannskader, arr og smerter (FDA, 2018).
Dette betyr ikke at laser ikke virker. Det betyr at det foreløpig ikke finnes nok evidens til å anbefale det som førstelinjebehandling eller til å garantere varige resultater.
Risikoer og bivirkninger
I de fleste studiene er de rapporterte bivirkningene milde og forbigående (Pergialiotis et al., 2017):
- ubehag eller varmefølelse under behandlingen;
- utflod, lett rødhet eller hevelse de påfølgende dagene;
- forbigående trang eller svie ved vannlating.
Mer sjelden er det rapportert brannskader, arr, vedvarende smerter og smerter ved samleie (FDA, 2018). Siden studiene er små og av kort varighet, er de sjeldne risikoene og risikoene på lang sikt ennå ikke godt kartlagt.
For hvem det kan være aktuelt
Med dagens evidens kan laser vurderes, etter en vurdering og en informert samtale, hos kvinner som:
- har lett til moderat belastningsinkontinens;
- allerede har gjennomført veiledet bekkenbunnstrening i minst 3 måneder, eller fortsetter med den ved siden av (NICE, 2019, Dumoulin et al., 2018);
- ikke vil eller ikke kan gjennomgå operasjon;
- godtar at resultatet ikke er garantert og kanskje ikke varer.
Det passer ikke, eller hjelper neppe, ved:
- ren urgeinkontinens;
- alvorlig belastningsinkontinens;
- betydelig prolaps;
- aktiv infeksjon, uavklart blødning eller udiagnostiserte forandringer;
- graviditet.
Laser erstatter ikke bekkenbunnstrening
Veiledet bekkenbunnstrening har sterk og varig evidens, uten relevante risikoer, og er fortsatt førstevalget (NICE, 2019, Dumoulin et al., 2018). Hvis du får laserbehandling, bør du fortsette treningen.
Spørsmål å stille før du bestemmer deg
- Hva slags inkontinens har jeg, og hvor alvorlig er den?
- Har jeg gjort alt som har best evidens, som veiledet trening?
- Hvilken laser skal brukes, og er den godkjent for denne bruken?
- Hvor mange behandlinger, hva koster det totalt, og er det vedlikeholdsbehandlinger?
- Hva sier studiene om hvor lenge effekten varer?
- Hva er risikoene, og hva skjer hvis det oppstår en komplikasjon?
- Hvilke alternativer har jeg?
Når du bør oppsøke lege
Hvis du har blod i urinen, svie ved vannlating eller er i tvil om symptomene, ring SNS 24 (808 24 24 24). Ved sterke smerter, høy feber eller kraftig blødning etter en behandling, ring 112.
Hos Luxmed-klinikken
I den ginekoestetiske konsultasjonen vurderer vi typen og alvorlighetsgraden av urinlekkasjen, bekkenbunnen og det intime vevet, og forklarer behandlingsmulighetene med det evidensen sier om hver av dem.
Hvis laser er et rimelig alternativ hos deg, drøfter vi med deg hva du kan forvente, risikoene og alternativene, slik at du kan bestemme deg på informert grunnlag. Bekkenbunnstrening er alltid en del av planen.
Ta kontakt med oss
Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Resultatene varierer fra person til person.
Ofte stilte spørsmål
Kurerer vaginallaser urininkontinens?
Noen studier viser bedring på kort sikt, men det finnes ikke nok evidens til å snakke om kur eller varige resultater.
Gjør vaginallaser vondt?
De fleste kvinner kjenner bare ubehag eller varme. Det kan brukes lokalbedøvelse.
Hvor mange økter trengs?
De vanligste protokollene omfatter 2 til 3 behandlinger med noen ukers mellomrom, og noen ganger vedlikehold.
Hvor lenge varer effekten?
Det vet man ennå ikke sikkert. De fleste studiene følger kvinnene bare i noen måneder.
Er laser bedre enn Kegel-øvelser?
Det finnes ingen evidens for at det er bedre. Bekkenbunnstrening har sterkere evidens og er fortsatt førstevalget.
Er vaginallaser trygt?
De rapporterte bivirkningene er vanligvis milde, men det er rapportert brannskader, arr og smerter. Risikoene på lang sikt er ennå ikke godt studert.
Vitenskapelige referanser 6
- National Institute for Health and Care Excellence. Urinary incontinence and pelvic organ prolapse in women: management (NG123). Londres: NICE; 2019. Guideline
- Blaganje M, Ščepanović D, Žgur L, et al. Non-ablative Er:YAG laser therapy effect on stress urinary incontinence related to quality of life and sexual function: a randomized controlled trial. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2018;224:153-8. doi:10.1016/j.ejogrb.2018.03.038 Artigo
- Pergialiotis V, Prodromidou A, Perrea DN, Doumouchtsis SK. A systematic review on vaginal laser therapy for treating stress urinary incontinence: do we have enough evidence? Int Urogynecol J. 2017;28(10):1445-51. doi:10.1007/s00192-017-3437-x Artigo
- U.S. Food and Drug Administration. FDA warns against use of energy-based devices to perform vaginal «rejuvenation» or vaginal cosmetic procedures: FDA Safety Communication. Silver Spring: FDA; 2018. (texto reproduzido pela Medsafe, Nova Zelândia) Site
- National Institute for Health and Care Excellence. Transvaginal laser therapy for stress urinary incontinence. Interventional procedures guidance IPG696. Londres: NICE; 2021. Guideline
- Dumoulin C, Cacciari LP, Hay-Smith EJC. Pelvic floor muscle training versus no treatment, or inactive control treatments, for urinary incontinence in women. Cochrane Database Syst Rev. 2018;10(10):CD005654. doi:10.1002/14651858.cd005654.pub4 Revisão Cochrane
Fortsett å utforske


