- Hjem
- Estetisk gynekologi
- Smertefull inntrenging (muskler som trekker seg sammen)
- Muskler som trekker seg sammen ved penetrasjon
«Kroppen lukker seg»: hvorfor musklene trekker seg sammen ved penetrasjon
«Det er som om det var en vegg.» Sammentrekningen ved penetrasjon er en beskyttelsesrefleks, ikke en beslutning. Se hva man kjenner, hvorfor det skjer, hva du kan gjøre i øyeblikket og hvordan man avlærer det.
Quando existir, entra aqui e também no cartão da página do blog.
I denne artikkelen
«Det er som om det var en vegg.» «Kroppen lukker seg av seg selv.» «Jeg vil, men jeg klarer det ikke.» Dette er setninger mange kvinner bruker for å beskrive det de kjenner når de forsøker penetrasjon, enten med partneren, med en tampong eller ved gynekologisk undersøkelse. Mange kjenner seg forvirret eller skyldige: hvis jeg vil, hvorfor lar ikke kroppen meg?
Svaret ligger i en beskyttelsesmekanisme som kroppen har lært og som fungerer uten å be om lov. I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer i det øyeblikket, hvorfor det skjer, og hva du kan gjøre der og da og på lang sikt.
Tre ting å huske.
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.
Hva du kjenner
Beskrivelsene varierer, men det finnes vanlige mønstre:
- følelse av en «vegg» eller et hinder rett ved skjedeinngangen;
- svie eller skarp smerte når man forsøker å komme videre;
- lårene lukker seg, rumpa trekker seg sammen, ryggen buer seg eller kroppen trekker seg unna uten at man vil det;
- pusten stopper opp eller blir hurtig;
- angst, frykt eller panikk før eller under forsøket;
- i noen tilfeller skjer penetrasjonen, men med smerte og følelse av trangt.
Mange kvinner klarer å oppleve opphisselse, lyst og til og med orgasme med andre aktiviteter. Vansken er konsentrert i øyeblikket for penetrasjon.
Beskyttelsesrefleksen
Kroppen har reflekser som beskytter oss uten at vi trenger å tenke: vi lukker øynene når noe nærmer seg, vi trekker hånden bort fra en varm overflate. Bekkenbunnsmusklene, som omgir skjedeinngangen, er også en del av disse forsvarsresponsene.
Nederlandske forskere viste, med elektromyografi, at bekkenbunnsmusklene trekker seg sammen når kvinnen ser truende bilder, selv uten noen forbindelse til sex, og at disse sammentrekningene er sterkere hos kvinner med vaginisme (van der Velde og Everaerd, 2001). Andre studier viste at sammentrekningen ved penetrasjon først og fremst henger sammen med frykt og avsky, og ikke med en feil ved musklene (Borg et al., 2010). Sammentrekningen er en forsvarsrespons på en situasjon kroppen tolker som farlig.
Dette forklarer hvorfor det ikke er nok å ville: den delen av nervesystemet som styrer denne refleksen svarer ikke på viljen på samme måte som en arm eller et ben.
Hvorfor kroppen lærer å lukke seg
Refleksen forsterkes når kroppen forbinder penetrasjon med fare. Det kan skje på grunn av:
- Erfaringer med smerte. Et første smertefullt samleie, tilbakevendende infeksjoner, sprekker, en vanskelig fødsel, overgangsalder med tørr skjede.
- Erfaringer med frykt. Dårlig utførte gynekologiske undersøkelser, negative budskap om sex i oppdragelsen, frykt for å bli gravid eller for å kjenne smerte.
- Feil oppfatninger om kroppen. Å tro at skjeden er for liten, at penetrasjon vil rive eller at det må gjøre vondt.
- Traumatiske erfaringer, inkludert seksuell vold. Ikke alle kvinner med dette problemet har traumer, men når det finnes, må det tas opp med varsomhet.
Etterpå opprettholder syklusen seg selv: å forvente smerte fører til sammentrekning, sammentrekningen gjør penetrasjonen smertefull, smerten bekrefter frykten. Hvert tvunget forsøk lærer kroppen, nok en gang, at den hadde rett i å lukke seg (Lahaie et al., 2010).
Når det vanligvis skjer
Sammentrekningen kan oppstå i alle situasjoner med penetrasjon eller bare i noen:
- bare med partneren, men ikke med tampong eller med egne fingre;
- bare ved gynekologisk undersøkelse;
- bare i faser med mer stress eller etter en episode med smerte;
- siden alltid, ved ethvert forsøk.
Dette mønsteret gir nyttige holdepunkter til legen. Hvis sammentrekningen bare skjer i én situasjon, veier frykten og konteksten tyngre. Hvis den har oppstått etter år uten problemer, er det viktig å lete etter en ny årsak til smerte, som infeksjon, tørr skjede eller endringer i huden på vulva.
Hva du kan gjøre i øyeblikket
Hvis du kjenner at kroppen lukker seg under et forsøk:
- StoppÅ insistere forsterker bare refleksen. Å stoppe er ikke å mislykkes.
- Pust dypt og langsomt,la magen løfte seg ved innpust. Dette hjelper bekkenbunnen å senke seg og slippe.
- Slipp resten av kroppen:kjeve, skuldre, rumpe, lår.
- Gå tilbake til et trinn der du kjenner deg trygg,som kjærtegn uten penetrasjon.
- Si hva du kjennerHvis du er sammen med partneren, tar det press av begge å avtale et stoppsignal på forhånd.
Ved neste forsøk hjelper det å gi opphisselsen tid, bruke rikelig med glidemiddel og velge stillinger der kvinnen styrer dybden og tempoet. Men hvis problemet er hyppig, er disse tiltakene sjelden nok alene.
Hvordan man avlærer det
Siden refleksen er lært, kan den avlæres. Målet er å lære kroppen, litt etter litt, at penetrasjon kan være trygt. Behandlingene med mest evidens er:
- Bekkenfysioterapi, for å lære å slappe av i musklene og gjenkjenne sammentrekningen.
- Gradvis eksponering, med egne fingre og med dilatatorer, og kun gå videre når hvert trinn ikke lenger gir frykt.
- Kognitiv atferdsterapi eller seksualterapi, for å arbeide med frykten, katastrofetankene og angsten.
- Behandling av årsaker til smerte som er til stede.
I en randomisert studie gjorde gradvis eksponering ledsaget av terapeut at de fleste kvinner med livslang vaginisme klarte å ha samleie med penetrasjon (ter Kuile et al., 2013). Vi forklarer hele forløpet i artikkelen om behandling av vaginisme og teknikken i artikkelen om dilatatorer.
Når du bør oppsøke lege
Hvis problemet har oppstått på nytt etter en periode uten vansker, er det viktig å lete etter en behandlingsbar årsak til smerte. Søk rask vurdering hvis det er blødning, unormal utflod, sår eller sterk og konstant smerte. Ved tvil, ring SNS 24-linjen (808 24 24 24). I en nødsituasjon, ring 112.
Hos Luxmed-klinikken
Hos Luxmed-klinikken er den første konsultasjonen med god tid og uten obligatorisk undersøkelse. Vi begynner med å høre hva som skjer i øyeblikket for penetrasjon og, først med ditt samtykke, gjør vi en tilpasset vurdering for å utelukke andre årsaker til smerte. Derfra legger vi sammen med deg en plan, koordinert med bekkenfysioterapi og psykologisk eller sexologisk støtte når det gir mening.
Ta kontakt med oss
Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Resultatene varierer fra person til person.
Ofte stilte spørsmål
Betyr sammentrekningen at jeg har vaginisme?
Det kan være, men ikke nødvendigvis. Sammentrekningen oppstår også som respons på andre årsaker til smerte, som infeksjoner eller tørr skjede. Diagnosen stilles i konsultasjonen.
Er skjeden min for liten?
Nesten aldri. Skjeden er elastisk og forlenges ved opphisselse. Følelsen av en «vegg» kommer, i de aller fleste tilfeller, fra sammentrekning av musklene, og ikke fra størrelsen.
Kan jeg kontrollere sammentrekningen bare med viljestyrke?
Ikke direkte, fordi det er en refleks. Men du kan lære å gjenkjenne og slippe den med trening, særlig med pust og fysioterapi.
Er det min eller partnerens skyld?
Det er ingens skyld. Det er en respons i kroppen som er lært og som har behandling.
Hjelper det å drikke alkohol eller ta beroligende?
Det anbefales ikke. Det kan redusere angsten i øyeblikket, men lærer ikke kroppen å slappe av og kan føre til smertefulle penetrasjoner som forsterker frykten.
Vitenskapelige referanser 6
- van der Velde J, Everaerd W. The relationship between involuntary pelvic floor muscle activity, muscle awareness and experienced threat in women with and without vaginismus. Behav Res Ther. 2001;39(4):395-408. Artigo
- Reissing ED, Binik YM, Khalifé S, Cohen D, Amsel R. Vaginal spasm, pain, and behavior: an empirical investigation of the diagnosis of vaginismus. Arch Sex Behav. 2004;33(1):5-17. Artigo
- Borg C, de Jong PJ, Weijmar Schultz W. Vaginismus and dyspareunia: automatic vs. deliberate disgust responsivity. J Sex Med. 2010;7(6):2149-2157. Artigo
- Lahaie MA, Boyer SC, Amsel R, Khalifé S, Binik YM. Vaginismus: a review of the literature on the classification/diagnosis, etiology and treatment. Womens Health (Lond). 2010;6(5):705-719. Revisão
- ter Kuile MM, Melles R, de Groot HE, Tuijnman-Raasveld CC, van Lankveld JJ. Therapist-aided exposure for women with lifelong vaginismus: a randomized waiting-list control trial of efficacy. J Consult Clin Psychol. 2013;81(6):1127-1136. Artigo
- Padoa A, McLean L, Morin M, Vandyken C. The overactive pelvic floor (OPF) and sexual dysfunction. Part 1 and Part 2. Sex Med Rev. 2021;9(1):64-89. Artigo
Fortsett å utforske

