Når en flekk i ansiktet bør undersøkes av lege først

De fleste flekker i ansiktet er godartede: solflekker, melasma, akneflekker, fregner. Derfor er det naturlig å tenke på dem som et estetisk problem og søke direkte etter en behandling som kan lysne dem. Men en liten andel er ikke ufarlig, og noen av de farligste lesjonene i huden begynner nettopp med å se ut som «bare enda en flekk».

Denne artikkelen er ikke ment å skremme. Den er ment å forklare den viktigste regelen ved enhver behandling av flekker: først diagnosen, deretter behandlingen. Og å hjelpe deg å gjenkjenne tegnene som begrunner en medisinsk undersøkelse før enhver peeling, laser eller depigmenterende krem.

Hvorfor ansiktet fortjener spesiell oppmerksomhet

Ansiktet er den delen av kroppen som får mest sol gjennom livet. Det er utsatt hver dag, i alle årstider, når man går, kjører, sitter på uteserveringen, selv når man ikke «soler seg». Denne kroniske og kumulative eksponeringen er den viktigste risikofaktoren for de vanligste formene for hudkreft.

Ifølge den portugisiske foreningen for hudkreft oppstår det i Portugal omtrent 13 000 nye tilfeller av hudkreft per år, hvorav mer enn tusen er melanomer. Det store flertallet av de øvrige er basalcelle- og plateepitelkarsinomer, som oppstår særlig på utsatte områder, med ansiktet i spissen.

Den gode nyheten er at hudkreft er blant de mest synlige og mest behandlingsbare når den oppdages tidlig. Ved melanom avhenger sannsynligheten for helbredelse først og fremst av tykkelsen ved diagnosetidspunktet: tynne melanomer, oppdaget tidlig, har en utmerket prognose. Problemet er at mange av disse lesjonene i ansiktet er flate, vokser langsomt og lett forveksles med godartede flekker som personen har hatt i årevis. Det er der et medisinsk blikk gjør forskjellen.

Lesjoner som kamuflerer seg som en flekk

Dette er lesjonene som oftest går for å være «en flekk» eller «tørr hud» i ansiktet og som krever medisinsk diagnose.

Lentigo maligna: melanomet som ser ut som en solflekk

Lentigo maligna er en form for melanom in situ (fortsatt begrenset til overhuden) som typisk oppstår i ansiktet hos personer over 50 til 60 år, med mye akkumulert sol. Den er flat, brun og vokser svært langsomt, over år, og forveksles derfor lett med en vanlig solar lentigo. Hvis den ikke behandles, kan den bli invasiv (lentigo maligna-melanom).

Tegn som vekker mistanke: en flekk som utvider seg, med flere brune nyanser, mørkere eller gråaktige områder, uregelmessige konturer, eller som er tydelig større og annerledes enn de andre solflekkene.

Nodulært melanom og andre melanomer

Ikke alle melanomer er flate flekker. Nodulært melanom ser ut som en liten hevet, fast knute som vokser i løpet av uker til måneder, noen ganger uten pigment (hudfarget eller rosa). Det følger ikke ABCDE-regelen godt, og derfor finnes det en annen regel for det (se nedenfor; Kelly et al., 2003).

Aktinisk keratose: den «tørre huden» som ikke forsvinner

Små ru områder, som sandpapir å ta på, rosa, røde eller brunlige, på områder som er mye utsatt (panne, nese, kinnben, skallet isse, underleppe). Ofte kjennes de bedre med fingeren enn de ses. Dette er forstadier til kreft: en liten andel kan utvikle seg til plateepitelkarsinom. Det finnes også pigmenterte former, som forveksles med solflekker.

Basalcellekarsinom: «kvisen» som ikke gror

Det er den vanligste formen for hudkreft, og den oppstår først og fremst i ansiktet. Den vokser langsomt og sprer seg sjelden, men kan ødelegge vevet rundt hvis den ikke behandles. Den viser seg som:

• En liten perleaktig, gjennomskinnelig knute med små blodkar på overflaten.
• En «kvise» eller et sår som blør lett, danner skorpe, ser ut til å gro og åpner seg igjen.
• En rosa, flat flekk, litt blank, som ikke forsvinner.
• Pigmenterte former, brune eller gråaktige, vanligere på mørkere hud.

Plateepitelkarsinom

Ru lesjon, med skorpe eller tykk skjellende hud, noen ganger smertefull, som vokser i løpet av uker til måneder. Den oppstår på utsatte områder, på leppene og ørene, og har større potensial til å spre seg enn basalcellekarsinom.

Andre situasjoner som krever vurdering

• Flekker som dukker opp plutselig og i stort antall.
• Flekker forbundet med andre symptomer (tretthet, vekttap, endringer i andre områder av huden eller i slimhinnene).
• Flekker som har oppstått etter en ny medisin.
• Lyse eller hvite flekker som brer seg (kan tilsvare vitiligo eller en overfladisk soppinfeksjon, blant andre årsaker).

Varseltegn: reglene som hjelper

ABCDE-regelen

Utviklet for å hjelpe til med å gjenkjenne melanomer i føflekker og pigmenterte flekker (Abbasi et al., 2004):

Av alle er E den viktigste: en flekk som endrer seg fortjener alltid undersøkelse.

Tegnet med den «stygge andungen»

Hos samme person ligner føflekker og flekker vanligvis hverandre. En lesjon som er tydelig forskjellig fra de andre (mørkere, større, med en annen form eller farge) bør undersøkes, selv om den ikke oppfyller ABCDE-kriteriene (Grob og Bonerandi, 1998).

EFG-regelen, for hevede lesjoner

For knuter som vokser raskt, som nodulært melanom:

• Elevated (hevet)
• Firm (fast ved berøring)
• Growing (voksende), det vil si at den har vokst gradvis i mer enn en måned

Tegn som ikke avhenger av fargen

Disse reglene hjelper deg å avgjøre når du bør oppsøke legen. De er ikke til for å utelukke kreft: tidlige lesjoner trenger ikke ha noen av disse tegnene, og mange godartede lesjoner har noen.

Hvem som bør være mer oppmerksom

Risikoen for hudkreft er høyere hos dem som har:

• Lys hud, lyse øyne, rødt eller lyst hår, som lett brenner og blir dårlig brun.
• Mye akkumulert soleksponering: utendørsarbeid, utendørsidrett, liv ved havet.
• Tidligere solbrenthet, særlig i barndommen og ungdommen.
• Bruk av solarium.
• Mange føflekker (mer enn 50) eller atypiske føflekker.
• Personlig eller familiær historie med melanom eller andre former for hudkreft.
• Alder over 50 år.
• Immunsuppresjon, for eksempel hos transplanterte eller hos dem som tar immundempende medisiner.
• Mange solflekker og aktiniske keratoser, som er markører for akkumulert solskade.

Mørkere hud har lavere risiko, men er ikke immun. Hos dem oppstår melanomer oftere på håndflater, fotsåler og negler, og blir ofte diagnostisert senere.

Hvorfor man ikke behandler en flekk før den er diagnostisert

Det kan virke som overdreven omsorg. Det er det ikke. Det er tre konkrete grunner.

1. Behandlingen kan utslette sporet uten å utslette sykdommen. Lasere, pulserende lys, peelinger og depigmenterende midler virker på pigmentet. På en godartet flekk er det målet. På en lentigo maligna eller et melanom kan pigmentet forsvinne på overflaten mens de unormale cellene fortsatt er til stede. Lesjonen «kommer tilbake» måneder senere, med forsinket diagnose.

Dette er dokumentert. Et tilfelle publisert i Medical Journal of Australia i 2017 beskriver en 56 år gammel kvinne med en pigmentert flekk på kinnet, som hadde vokst i 18 måneder, og som ble behandlet med laser ved en estetisk klinikk uten noen forutgående klinisk eller dermatoskopisk vurdering (Bala et al., 2017). Pigmentet forsvant helt, men lesjonen kom tilbake i løpet av det følgende året. Biopsien bekreftet lentigo maligna. Forfatterne understreker at det ikke er bevist at laser forårsaker melanom, men at behandling av udiagnostiserte lesjoner kan forsinke diagnosen og forverre prognosen. Lignende tilfelleserier er beskrevet i andre land (Delker et al., 2017).

2. Behandlingen kan gjøre den senere diagnostiseringen vanskeligere. Etter laser eller peeling får lesjonen tilhelingsendringer og restpigment som gjør dermatoskopi og til og med analysen av biopsien vanskeligere å tolke. Man snakker til og med om «pseudomelanom», behandlede lesjoner som begynner å ligne melanomer uten å være det, og det motsatte kan også skje.

3. Behandlingen kan være feil. En aktinisk keratose trenger spesifikk medisinsk behandling; et basalcellekarsinom trenger kirurgi eller annen rettet behandling. Ingen depigmenterende krem eller estetisk peeling erstatter dette, og tapt tid teller.

Derfor starter all behandling av flekker i ansvarlig praksis med at lesjonen undersøkes. Hvis noe vekker tvil, settes den estetiske behandlingen på vent til det foreligger en diagnose. Se hvordan en ordentlig behandling forløper i Kjemisk peeling: hva du kan forvente av dagen, avskallingen og ukene etterpå.

Hva som skjer på konsultasjonen

Mange utsetter konsultasjonen av frykt for hva den innebærer. I de fleste tilfeller er den enkel, rask og smertefri.

• Historikk. Hvor lenge flekken har vært der, om den har endret seg, om den gjør vondt, klør eller blør; historikk med sol, solbrenthet, solarium; tilfeller av hudkreft i familien; medisiner.
• Undersøkelse med det blotte øye, i godt lys, der lesjonen sammenlignes med de øvrige (det er vanlig at legen også undersøker andre områder av kroppen).
• Dermatoskopi. Et dermatoskop er en lupe med eget lys, som holdes mot huden og gjør det mulig å se strukturer som er usynlige for det blotte øye. Det bedrer evnen til å skille godartede fra ondartede lesjoner betydelig, sammenlignet med vanlig undersøkelse (Vestergaard et al., 2008). Det gjør ikke vondt og tar sekunder til minutter.
• Oppfølgingsfoto, for lesjoner som ikke er mistenkelige, men som bør overvåkes. Å sammenligne bilder over måneder er en av de mest effektive måtene å oppdage endringer på.
• Biopsi, hvis det er tvil. Et lite vevsstykke eller hele lesjonen fjernes, med lokalbedøvelse, og vevet undersøkes under mikroskop. Det er den eneste undersøkelsen som bekrefter diagnosen med sikkerhet.

Til slutt er det tre mulige scenarier: lesjonen er godartet og kan behandles estetisk hvis du ønsker det; lesjonen bør overvåkes og vurderes på nytt; eller lesjonen trenger biopsi eller medisinsk behandling. Uansett går du fra konsultasjonen og vet hva du har.

I det portugisiske helsevesenet (SNS) kan fastlegen undersøke lesjonen og henvise til hudlege ved behov.

Selvundersøkelse og forebygging

Slik følger du med på ansiktshuden hjemme

• Én gang i måneden, i godt naturlig lys, foran speilet.
• Se på pannen, tinningene, øyelokkene, nesen (inkludert neseborgene), kinnbena, leppene, haken, ørene (foran og bak) og halsen. Bruk et håndspeil for sideområdene.
• Før fingrene over huden: aktiniske keratoser kjennes bedre enn de ses.
• Ta bilde av flekkene du vil følge med på, alltid med samme lys og avstand, og sammenlign hver 3. måned.
• Hvis hodebunnen er eksponert (skallethet), ta den med, med hjelp fra noen.

Forebygging

• Bredspektret solkrem, SPF 30 eller høyere (50 på lys hud eller med risikofaktorer), hver dag, påført i tilstrekkelig mengde og påført på nytt utendørs. Se Tonet solkrem: slik velger og påfører du den.
• Bredbremmet hatt og solbriller.
• Unngå timene med mest stråling, særlig mellom kl. 12 og 16 om sommeren.
• Ikke bruk solarium.
• Beskytt særlig barna.
• Gå regelmessig til hudlege hvis du tilhører en risikogruppe.

Hos Luxmed starter enhver behandling av flekker med at lesjonen undersøkes. Hvis en flekk vekker tvil, behandles den ikke: den henvises til medisinsk vurdering. Først etter at den godartede naturen er bekreftet, defineres en estetisk plan.

Denne artikkelen er ment som informasjon og erstatter ikke en legekonsultasjon. Hvis du har en lesjon som har endret seg eller som bekymrer deg, kontakt fastlegen din eller en hudlege.

Ofte stilte spørsmål