- Hjem
- Ansiktsmesoestetikk
- Sol, forurensning og stress
- Eldes huden av forurensning?
Eldes huden virkelig av forurensning?
Studier knytter trafikkforurensning til flere flekker i ansiktet. Se hva vitenskapen viser, hvordan forurensende stoffer virker og hva som hjelper, uten markedsføringen.

I denne artikkelen
I flere tiår hadde svaret på spørsmålet «hva eldes huden av?» to navn: sol og tobakk. De siste 15 årene har det kommet et tredje, særlig for dem som bor i byer: luftforurensning. «Antiforurensnings»-kosmetikk, «urban shield»-serum og løfter om beskyttelse mot usynlige partikler har dukket opp.
Bak markedsføringen finnes ekte vitenskap, men den er mer beskjeden og mer spesifikk enn emballasjen antyder. Denne artikkelen forklarer hva studiene viser, hvordan forurensning kan virke på huden og hva som faktisk hjelper.
Tre ting å huske.
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.
Hvilke forurensende stoffer, og hvordan de når huden
«Forurensning» er en blanding av ulike stoffer, med ulik oppførsel i huden.
| Forurensende stoff | Hvor det kommer fra | Hvordan det kan påvirke huden |
|---|---|---|
| Fine partikler (PM2,5) og ultrafine | Trafikk (særlig diesel), oppvarming, industri, skogbranner og avbrenning | Bærer kjemiske stoffer som kan trenge inn gjennom huden og hårsekkene; gir oksidativt stress |
| Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) | Ufullstendig forbrenning: eksos, tobakksrøyk, grilling, peiser | Aktiverer en cellereseptor (AhR) knyttet til pigmentproduksjon og nedbrytning av kollagen |
| Nitrogendioksid (NO₂) | Hovedsakelig trafikk | Forbundet med flere ansiktsflekker i epidemiologiske studier |
| Ozon (O₃) | Dannes i bakkenivå med sol og trafikkforurensning, mer om sommeren | Oksiderer lipidene på hudoverflaten og tømmer E-vitaminet i hornlaget |
| Tobakksrøyk (aktiv og passiv) | Sigaretter og andre forbrenningsprodukter | Kombinasjon av mange av de foregående; vel etablert aldringsfaktor |
Huden er en god barriere, men ikke ugjennomtrengelig. Forurensende stoffer kan nå cellene på tre måter:
- Direkte, gjennom hornlaget, særlig når barrieren er svekket.
- Via hårsekkene, der de minste partiklene kan samle seg.
- Via blodbanen, etter at de er pustet inn.
Effekten er først og fremst kumulativ: det er ikke én dag med tett trafikk som preger huden, men år med eksponering.
Hva studiene sier
Den tyske studien som åpnet temaet
I 2010 publiserte tyske forskere resultatene fra en studie med omtrent 400 kvinner mellom 70 og 80 år, bosatt i urbane og landlige områder i Ruhr-regionen (SALIA-studien). De vurderte langvarig eksponering for trafikkrelaterte partikler og sammenlignet den med tegn på hudaldring, målt med en standardisert skala (Vierkötter et al., 2010).
Hovedresultater:
- Økt eksponering for trafikkpartikler ble forbundet med flere pigmenterte flekker i pannen og på kinnene (forfatterne rapporterte omtrent 20 % flere flekker for en økning i eksponeringen for sot og partikler).
- Forbundet også med mer markerte nasolabialfurer.
- Sammenhengene bestod etter at man hadde tatt hensyn til alder, soleksponering, tobakk og fototype.
Bekreftelse i ulike populasjoner
I 2016 analyserte en ny studie to svært ulike populasjoner (Hüls et al., 2016):
- 806 tyske kvinner (gjennomsnittsalder 73 år).
- 743 kinesiske kvinner fra Taizhou-regionen (gjennomsnittsalder 59 år).
Fokuset var nitrogendioksid (NO₂), en typisk trafikkforurensning. I begge populasjonene var eksponering for NO₂ forbundet med flere flekker (lentiginer) på kinnene: omtrent 25 % flere for hver økning på 10 µg/m³. Interessant nok var det ingen sammenheng på håndbaken og underarmene, noe forfatterne tolker som et tegn på at ansiktet, som er mer utsatt for luften, rammes mer.
Slik leser du disse resultatene
- Det er assosiasjonsstudier. De viser at de som lever med mer forurensning har en tendens til å ha flere flekker, men beviser ikke alene at forurensningen forårsaker dem. Faktorer som inntekt, yrke eller vaner kan gi skjeve resultater.
- De er hovedsakelig gjort hos eldre kvinner, med tiår av eksponering.
- De er konsistente mellom populasjoner og har en plausibel biologisk forklaring, noe som styrker sannsynligheten for at effekten er reell.
- Effekten virker tydeligere på flekkene enn på rynkene.
Hvordan forurensning kan virke på huden
De mest studerte mekanismene er:
- Oksidativt stress. Partikler, PAH og ozon genererer frie radikaler som tømmer hudens naturlige antioksidanter. I eksperimentelle studier reduserte ozon E-vitaminet i hornlaget og oksiderte lipidene på overflaten (Thiele et al., 1997).
- Aktivering av AhR-reseptoren. PAH binder seg til en reseptor i hudcellene som, når den aktiveres, stimulerer produksjonen av melanin og av enzymer som bryter ned kollagen. Det er en av de mest aksepterte forklaringene på sammenhengen med flekker.
- Betennelse. Forurensende stoffer induserer betennelsesmediatorer som, på en kronisk og lavgradig måte, bidrar til aldring (noen ganger kalt «inflammaging»).
- Endring av hudbarrieren. Oksidasjonen av lipidene på overflaten svekker barrieren, noe som gjør det lettere for flere forurensende stoffer å trenge inn og for vann å gå tapt.
Synergien med sol
Et av de viktigste aspektene er at forurensning og solstråling ser ut til å legge seg sammen og forsterke hverandre:
- Noen PAH absorberer UVA-stråling og blir enda mer reaktive når de utsettes for lys (fototoksisitet).
- Ozon dannes nettopp ved intens sol.
- Begge tømmer de samme antioksidantene i huden.
I praksis betyr dette at det mest effektive tiltaket mot forurensningens effekter på huden sannsynligvis er det samme som mot fotoaldring: å beskytte mot sola.
Forurensning innendørs og tobakksrøyk
Forurensning er ikke bare utendørs.
- Matlaging med fast brensel. I en studie av kinesiske kvinner var regelmessig matlaging med ved eller kull, i dårlig ventilerte rom, forbundet med mer markerte rynker i ansiktet og flere fine rynker på håndbaken (Li et al., 2015). Det er en sjelden situasjon i Portugal, men det minner om at innendørs eksponering teller.
- Peiser, vedovner og grilling produserer partikler og PAH; god ventilasjon reduserer eksponeringen.
- Tobakksrøyk. Det er den mest konsentrerte forurensningskilden mange utsetter seg for. Røyking er forbundet med tidlig ansiktsaldring i tvillingstudier og store kohortstudier (Guyuron et al., 2009). Passiv røyking utsetter også huden for disse forurensende stoffene.
Forurensning og andre hudsykdommer
I tillegg til aldring har forurensning vært forbundet med forverring av:
- Atopisk dermatitt (eksem), særlig hos barn.
- Akne, i noen studier.
- Sensitiv og reaktiv hud, med mer rødhet og ubehag.
- Flekker og melasma, i tråd med studiene av pigmentering.
Evidensen varierer fra tilstand til tilstand og er vanligvis svakere enn for flekker.
Hva du kan gjøre
Det er ikke mulig å slutte å puste inn byluften. Men det er mulig å redusere påvirkningen på huden med enkle tiltak, nesten alle nyttige også av andre grunner.
1. Solkrem hver dag
Gitt synergien mellom forurensning og stråling er dette det viktigste tiltaket. En bredspektret solkrem, påført om morgenen i ansikt, på hals og hender, reduserer den samlede skaden fra sol og forurensende stoffer. Hos dem som er utsatt for flekker gir en tonet solkrem tilleggsbeskyttelse mot synlig lys: se Tonet solkrem: slik velger og påfører du den.
2. Mild rens på slutten av dagen
Å fjerne solkrem, sminke og partikler som har samlet seg på hudens overflate på slutten av dagen gir mening, særlig for dem som tilbringer dagen i et bymiljø. Bruk et mildt rensemiddel, uten alkalisk såpe; å rense for hardt eller for ofte svekker barrieren, som nettopp er forsvaret mot forurensning.
3. Topiske antioksidanter om morgenen
vitamin C, E-vitamin, ferulasyre, niacinamid og andre antioksidanter styrker hudens forsvar mot oksidativt stress. Den direkte evidensen mot forurensning er hovedsakelig laboratoriebasert, men logikken er sammenhengende, og de samme aktive stoffene har påvist nytte mot solskade. Vi forklarer det i Antioksidanter i huden: vitamin C, E-vitamin og ferulasyre forklart uten overdrivelser.
4. Sunn hudbarriere
En intakt barriere slipper gjennom færre forurensende stoffer. Fuktighetskremer med ceramider, kolesterol og fettsyrer, og å unngå å irritere huden med for mange aktive stoffer, er en del av beskyttelsen.
5. Redusere eksponeringen når det er mulig
- Foretrekk ruter til fots eller på sykkel vekk fra veier med mest trafikk.
- Sjekk luftkvalitetsindeksen (i Portugal er den tilgjengelig fra Agência Portuguesa do Ambiente) på dager med forurensningsepisoder.
- Ventiler hjemmet godt ved matlaging og unngå røyk fra peis innendørs.
- Ikke røyk og unngå passiv røyking.
Og «antiforurensnings»-kosmetikken?
Det finnes foreløpig ingen standardisert og allment akseptert testmetode for å vise at en kosmetikk beskytter huden mot forurensning. Mange produkter baserer påstanden på laboratorietester (for eksempel partikler som fester seg dårligere til en overflate) som sier lite om effekten på huden over år. Generelt er et «antiforurensningsprodukt» nyttig i den grad det har gode antioksidanter, beskytter hudbarrieren eller inneholder solfiltre, og ikke på grunn av selve påstanden.
Hos Luxmed hjelper vi deg å sette opp en enkel rutine for dem som bor og jobber i byen: solbeskyttelse, egnet rens, antioksidanter og pleie av barrieren, uten å samle opp produkter. På klinikken hjelper ansiktsbehandlinger med å jevne ut tonen og behandle flekker som allerede har satt seg.
Ta kontakt med oss
Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.
Telefon 214 044 241 · info@luxmed.pt
Denne artikkelen er ment som informasjon og erstatter ikke en legekonsultasjon. Resultatene av ethvert produkt eller enhver behandling varierer fra person til person.
Ofte stilte spørsmål
Forårsaker forurensning virkelig flekker i huden?
Studier i Tyskland og Kina knyttet trafikkforurensning til flere flekker i ansiktet, og det finnes biologiske mekanismer som forklarer det. Sammenhengen er konsistent, selv om disse studiene ikke i seg selv beviser årsakssammenheng.
Eldes huden mer av å bo i byen enn på landet?
Studier tyder på at langvarig eksponering for trafikkforurensning bidrar til flere flekker. Men sol, tobakk og genetikk veier fortsatt tyngre.
Virker antiforurensningskremer?
Det finnes ingen standardisert test. De har verdi for ingrediensene de har (antioksidanter, solfiltre, barrierelipider), ikke for påstanden.
Bør jeg vaske ansiktet oftere på grunn av forurensning?
To ganger om dagen er nok. Å vaske oftere kan svekke barrieren og gjøre huden mer sårbar.
Beskytter solkrem mot forurensning?
Blokkerer ikke forurensende stoffer, men reduserer den kombinerte skaden fra sol og forurensning, som forsterker hverandre. Det er det mest nyttige tiltaket.
Beskytter munnbind huden?
Det kan redusere direkte kontakt mellom partikler og nedre del av ansiktet, men det finnes ingen studier på effekt på hudaldring. Det er ikke et anbefalt tiltak for dette formålet.
Påvirker passiv røyking huden?
Det utsetter huden for mange av de samme forurensende stoffene som tobakk. Å unngå det gir mening for huden og, først og fremst, for helsen.
Vitenskapelige referanser 8
- Vierkötter A, Schikowski T, Ranft U, et al. Airborne particle exposure and extrinsic skin aging. J Invest Dermatol. 2010;130(12):2719-2726. Artigo
- Hüls A, Vierkötter A, Gao W, et al. Traffic-related air pollution contributes to development of facial lentigines: further epidemiological evidence from Caucasians and Asians. J Invest Dermatol. 2016;136(5):1053-1056. Artigo
- Li M, Vierkötter A, Schikowski T, et al. Epidemiological evidence that indoor air pollution from cooking with solid fuels accelerates skin aging in Chinese women. J Dermatol Sci. 2015;79(2):148-154. Artigo
- Krutmann J, Liu W, Li L, et al. Pollution and skin: from epidemiological and mechanistic studies to clinical implications. J Dermatol Sci. 2014;76(3):163-168. Artigo
- Schikowski T, Hüls A. Air pollution and skin aging. Curr Environ Health Rep. 2020;7(1):58-64. Artigo
- Thiele JJ, Traber MG, Polefka TG, Cross CE, Packer L. Ozone-exposure depletes vitamin E and induces lipid peroxidation in murine stratum corneum. J Invest Dermatol. 1997;108(5):753-757. Artigo
- Guyuron B, Rowe DJ, Weinfeld AB, et al. Factors contributing to the facial aging of identical twins. Plast Reconstr Surg. 2009;123(4):1321-1331. Artigo
- Hughes MCB, Williams GM, Baker P, Green AC. Sunscreen and prevention of skin aging: a randomized trial. Ann Intern Med. 2013;158(11):781-790. Artigo
Fortsett å utforske


