- Hjem
- Estetisk gynekologi
- Smerter i skjeden på grunn av spente muskler
- Stress, angst og bekkensmerte
Stress, angst og bekkensmerte: sammenhengen med kroppen i beredskap
Stress og angst finner ikke på smerten: de spenner musklene og gjør nervesystemet mer følsomt. Se hvordan sammenhengen fungerer og hva som hjelper, uten å si at «alt sitter i hodet».
Quando existir, entra aqui e também no cartão da página do blog.
I denne artikkelen
«Jeg har tatt alle undersøkelsene, og det er ingenting. Kan det være nerver?» Mange kvinner med bekkensmerte eller smerte ved samleie hører, eller tenker, at smerten er «psykisk». Setningen svir fordi den virker som å si at smerten ikke er reell. Det er ikke det forskningen viser.
Stress og angst finner ikke på smerten. De endrer måten kroppen fungerer på: bekkenbunnsmusklene trekker seg sammen, nervesystemet blir mer følsomt, og smertesignalene forsterkes. Smerten er reell, fysisk, og kan behandles. I denne artikkelen forklarer vi hvordan denne sammenhengen fungerer og hva som hjelper.
Tre ting å huske.
Fica por baixo do resumo, se existir uma segunda foto.
Hvordan stress når bekkenet
Kroppen i beredskap
Ved en trussel, reell eller oppfattet, aktiverer nervesystemet kamp-eller-flukt-responsen: hjertet slår raskere, pusten blir kortere og høyere, musklene gjør seg klare til å handle. Det er en nyttig respons i enkeltsituasjoner. Problemet oppstår når stresset varer i uker eller måneder og kroppen ikke kommer ut av den tilstanden.
Bekkenbunnsmusklene reagerer også
Bekkenbunnen er en del av denne responsen. I studier med elektromyografi øker aktiviteten i disse musklene ved truende bilder eller situasjoner, selv hos kvinner uten smerte. Hos dem som har vaginisme eller smerte ved samleie er responsen større (van der Velde og Everaerd, 2001). Den korte, høye pusten som er typisk for angst, reduserer også bekkenbunnens naturlige bevegelse nedover.
En muskel som er sammentrukket lenge blir sliten, får dårligere blodtilførsel og utvikler smertefulle punkter. Det forklarer vi i artikkelen om spent bekkenbunn.
Nervesystemet blir mer følsomt
Når smerten varer i måneder, endrer selve nervesystemet seg. Nervene og ryggmargen begynner å reagere mer på stimuli som tidligere var nøytrale (en berøring, klær, penetrasjon), og smerten kan spre seg til nærliggende områder. Dette kalles sentral sensitisering (Woolf, 2011). Stress, angst, søvnmangel og frykt for smerte mater denne prosessen.
Sirkelen
De ulike mekanismene forsterker hverandre:
- det er smerte, på grunn av en første årsak (en infeksjon, en fødsel, en sprekk) eller på grunn av spenning;
- smerten gir frykt og årvåkenhet («det kommer til å gjøre vondt igjen»);
- frykten øker muskelsammentrekningen og nervesystemets følsomhet;
- neste opplevelse gjør vondere, noe som bekrefter frykten.
Å bryte sirkelen på et hvilket som helst punkt hjelper: behandle den første årsaken, slappe av musklene, redusere frykten eller berolige nervesystemet.
Tegn på at stress kan bidra
- Smerten blir verre i perioder med mer stress, utmattelse eller søvnmangel.
- Det er andre spente områder: kjeve, nakke, skuldre, hodepine.
- Det er samtidige symptomer som irritabel tarm, vannlatingstrang eller diffuse muskelsmerter.
- Bare tanken på samleiet eller den gynekologiske undersøkelsen gir allerede spenning eller angst.
- Smerten begynte etter en fysisk årsak som allerede er behandlet, men fortsatte.
Ingen av disse tegnene beviser alene at stress er årsaken. De hjelper legen til å få et helhetlig bilde.
«Så er det psykisk?»
Ikke i betydningen «innbilt». Smerten finnes og har fysiske mekanismer: sammentrukne muskler, mer følsomme nerver, lokal betennelse i noen tilfeller. Det forskningen viser, er at kropp og sinn ikke fungerer atskilt. Derfor er modellen som brukes i dag for kronisk bekkensmerte biopsykososial: den tar samtidig hensyn til de fysiske årsakene, følelsene og tankene og livssituasjonen (Engeler et al.).
Det betyr heller ikke at det er kvinnens skyld, eller at det «bare er å slappe av». Det betyr at behandlingen har flere angrepspunkter.
Før smerten tilskrives stress, er det avgjørende å utelukke andre årsaker, som infeksjoner, endometriose, lichen sclerosus, vulvovaginal atrofi eller urinveis- og tarmproblemer.
Hva som hjelper i hverdagen
- Diafragmapust. Noen minutter, flere ganger om dagen, hjelper nervesystemet ut av beredskapsmodus og bekkenbunnen å slippe.
- Avspenningsøvelser for bekkenet. Vi beskriver en rutine i artikkelen om øvelser for å slappe av i bekkenbunnen.
- Regelmessig fysisk aktivitet, helst moderat: gåturer, svømming, yoga.
- Søvn. Dårlig søvn øker smertefølsomheten. Faste tider og mindre skjermbruk om kvelden hjelper.
- Mindfulness. Mindfulness-programmer har vist redusert smerte og lidelse hos kvinner med provosert vulvodyni (Brotto et al., 2019).
- Pauser i forsøk på penetrasjon hvis det gjør vondt, mens intimiteten opprettholdes på andre måter, for ikke å forsterke frykten.
Behandlinger med oppfølging
- Bekkenbunnsfysioterapi, for å slappe av musklene og omskolere smerteresponsen.
- Kognitiv atferdsterapi (KAT). Arbeider med katastrofetanker, frykt og unngåelse. I randomiserte studier med kvinner med vestibulodyni reduserte KAT smerten og bedret den seksuelle funksjonen (Bergeron et al., 2016).
- Seksualterapi eller parterapi, når smerten påvirker forholdet.
- Spesialisert traumestøtte, når det er traumatiske opplevelser, inkludert seksuell vold.
- Legemidler. Ved kronisk smerte kan legen vurdere legemidler som virker på nevropatisk smerte eller angst. Valget er individuelt, og noen bruksområder er utenfor godkjent indikasjon.
De beste resultatene kommer som regel av kombinasjonen: å behandle kropp og sinn samtidig, med et team som kommuniserer med hverandre.
Når du bør oppsøke lege
En gynekologisk vurdering er viktig for å utelukke andre årsaker før smerten tilskrives stress. Oppsøk lege raskt hvis du har feber, unormal blødning, sterke og plutselige smerter eller smerter ledsaget av oppkast. Hvis angst eller nedstemthet preger deg sterkt, bør du også snakke med fastlegen din. Ved tvil, ring SNS 24 (808 24 24 24). I en nødsituasjon, ring 112.
Hos Luxmed-klinikken
Hos Luxmed-klinikken begynner gynekologikonsultasjonen med å lytte til hele historien din, uten å dømme, og med å utelukke årsaker som trenger spesifikk behandling. Derfra legger vi sammen med deg en plan som behandler kroppen og, når det er aktuelt, samordnes med bekkenbunnsfysioterapi og psykologisk støtte.
Ta kontakt med oss
Vurderingen er en samtale, uforpliktende. Fortell oss hva som bekymrer deg, så svarer teamet vårt.
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke en medisinsk vurdering. Resultatene varierer fra person til person.
Ofte stilte spørsmål
Kan stress alene gi bekkensmerte?
Det kan bidra på en viktig måte, særlig gjennom muskelspenning og sensitisering. Ofte er det også andre faktorer, derfor er vurderingen avgjørende.
Går smerten over hvis jeg behandler angsten?
Den kan bli bedre, men sjelden er det nok alene. De beste resultatene kommer av å kombinere det psykologiske arbeidet med fysioterapi og, ved behov, medisinsk behandling.
Legen sa at det er psykisk. Bør jeg be om en ny vurdering?
Hvis du føler at smerten din ikke ble vurdert grundig, er det legitimt å be om en second opinion, helst hos en fagperson med erfaring i bekkensmerte og seksuell smerte.
Virker mindfulness egentlig?
Det finnes studier som viser redusert smerte og lidelse, særlig ved vulvodyni. Det erstatter ikke de andre behandlingene, men er et nyttig supplement uten vesentlige bivirkninger.
Kan smerten komme tilbake i perioder med stress?
Det kan skje. Å kjenne tegnene sine og holde på avspenningsrutinen hjelper deg å reagere tidlig.
Vitenskapelige referanser 6
- van der Velde J, Everaerd W. The relationship between involuntary pelvic floor muscle activity, muscle awareness and experienced threat in women with and without vaginismus. Behav Res Ther. 2001;39(4):395-408. Artigo
- Woolf CJ. Central sensitization: implications for the diagnosis and treatment of pain. Pain. 2011;152(3 Suppl):S2-S15. Artigo
- Engeler D, Baranowski AP, Berghmans B, et al. EAU Guidelines on Chronic Pelvic Pain. European Association of Urology; edição mais recente. Guideline
- Bergeron S, Khalifé S, Dupuis MJ, McDuff P. A randomized clinical trial comparing group cognitive-behavioral therapy and a topical steroid for women with dyspareunia. J Consult Clin Psychol. 2016;84(3):259-268. Artigo
- Brotto LA, Bergeron S, Zdaniuk B, et al. A comparison of mindfulness-based cognitive therapy vs cognitive behavioral therapy for the treatment of provoked vestibulodynia in a hospital clinic setting. J Sex Med. 2019;16(6):909-923. Artigo
- Padoa A, McLean L, Morin M, Vandyken C. The overactive pelvic floor (OPF) and sexual dysfunction. Part 1 and Part 2. Sex Med Rev. 2021;9(1):64-89. Artigo
Fortsett å utforske

