Alopecia areata: hva det er og hvordan du kjenner det igjen

En morgen, når du kjemmer håret, eller fordi frisøren kommenterer det, oppdager du en rund, glatt flekk helt uten hår som ikke var der noen uker tidligere. Det gjør ikke vondt, klør ikke, huden ser normal ut. Det er den mest typiske måten alopecia areata viser seg på, i dagligtale kjent som «flekkvis hårtap».

Alopecia areata er en autoimmun sykdom: immunsystemet angriper hårsekkene, som slutter å produsere hår uten å bli ødelagt. Derfor kan håret vokse ut igjen, noen ganger av seg selv. Men utviklingen er uforutsigbar: noen har én enkelt flekk som forsvinner i løpet av måneder, og noen mister alt håret på hodet og kroppen. De siste årene har nye legemidler endret behandlingen av de alvorlige formene.

Hva alopecia areata er

En autoimmun sykdom

Normalt er hårsekken beskyttet mot immunsystemet (det såkalte «immunprivilegiet»). Ved alopecia areata svikter denne beskyttelsen: T-lymfocytter angriper bunnen av hårsekken i vekstfasen, som slutter å produsere hår og går inn i hvile. Hårsekken blir ikke ødelagt eller erstattet av arr, og det er derfor håret kan komme tilbake.

I dette angrepet deltar en signalvei som kalles JAK-STAT, som overfører betennelsessignalene. Det var oppdagelsen av denne veien som førte til de nyeste legemidlene, JAK-hemmerne.

Hvem det rammer

• Omtrent 2 % av personene vil få alopecia areata en gang i livet.
• Rammer menn og kvinner, uansett opprinnelse.
• Kan begynne i hvilken som helst alder, også i barndommen, men de fleste tilfeller oppstår før 40 år, med en topp mellom 20- og 30-årene.
• I 10 % til 20 % av tilfellene finnes det familiehistorie.

Hva som utløser det

Årsaken er en kombinasjon av genetisk disposisjon og faktorer som aktiverer immunsystemet. Mange knytter starten til en periode med stress, en infeksjon eller en vaksine, men disse sammenhengene er vanskelige å bevise, og i de fleste tilfeller finner man ingen tydelig utløser. Personen er ikke «skyld i» det, og sykdommen skyldes ikke noe du har gjort.

Tilknyttede sykdommer

Personer med alopecia areata har større sannsynlighet for å ha andre autoimmune eller allergiske sykdommer: skjoldbruskkjertelsykdom (særlig Hashimotos tyreoiditt), vitiligo, atopisk dermatitt, astma og allergisk rhinitt og, mindre hyppig, cøliaki eller lupus. Den er også assosiert med mer angst og depresjon, som fortjener egen oppmerksomhet. Se Å leve med alopecia areata: støtten som teller.

Hvordan man kjenner det igjen

Den typiske flekken

• Rund eller oval, med skarpe grenser, på størrelse med en mynt eller større.
• Glatt hud med normalt utseende, uten avflassing eller arr; av og til svakt rosa.
• Dukker opp i løpet av dager til uker.
• Vanligvis uten symptomer, selv om noen kjenner prikking eller lett kløe før hårtapet.
• Det kan være én eller flere flekker, i hodebunnen, skjegget, øyenbrynene, øyevippene eller andre steder på kroppen.

I kanten av flekken kan man se såkalte utropstegnhår: korte, brukne hår, tykkere i tuppen og tynnere ved huden. Når håret kommer tilbake, er det vanlig at det først vokser ut hvitt eller tynt og får tilbake fargen med tiden. Se Rund flekk i håret: når det er verdt å få det vurdert.

De kliniske formene

Neglene

Hos 10 % til 40 % av personene endrer neglene seg også: små fordypninger på rad (prikkete), striper eller ruhet. Er hyppigere ved omfattende former og er assosiert med dårligere prognose.

Hvordan diagnosen stilles

I de fleste tilfeller er diagnosen klinisk, stilt ut fra sykehistorien og undersøkelsen.

Trikoskopi

Trikoskopi bekrefter diagnosen og vurderer aktiviteten. De typiske tegnene er:

• gule prikker (tomme hårsekkåpninger);
• svarte prikker (hår brukket i hudnivå);
• utropstegnhår og brukne hår, som tyder på aktiv sykdom;
• korte og tynne hår, noen ganger hvite, som tyder på ny vekst.

Om undersøkelsen, se Trikoskopi: undersøkelsen som viser hodebunnen.

Måle utbredelsen: SALT-skåren

For å følge utviklingen og avgjøre behandlingen brukes SALT-skåren (Severity of Alopecia Tool), som anslår prosentandelen av hodebunnen uten hår, fra 0 til 100 (Olsen et al., 2004). En SALT på 50 eller mer betyr at minst halve hodebunnen er rammet og definerer vanligvis alvorlig alopecia areata.

Blodprøver

De bekrefter ikke diagnosen, men kan bestilles for å kartlegge tilknyttede sykdommer (særlig skjoldbruskkjertelen) eller før oppstart av systemiske behandlinger. Se Blodprøver ved hårtap: hva du bør be om.

Hva som kan ligne alopecia areata

Hvordan det utvikler seg

Utviklingen er uforutsigbar og varierer mye fra person til person. I en oversikt av Moussa, Bokhari og Sinclair (2022):

• Omtrent 40 % av personene har én enkelt flekk som får hår igjen innen seks måneder, selv uten behandling.
• Ytterligere 27 % får flere flekker, men kommer seg helt etter ett år.
• Omtrent en tredjedel har en kronisk form, med flekker som vedvarer ut over 12 måneder. I denne gruppen er risikoen for å utvikle seg til total eller universell alopeci betydelig.

Blant alle personer med alopecia areata er utviklingen til de totale eller universelle formene mindre hyppig, i størrelsesorden 5 % til 10 %. Tilbakefall er vanlige: selv etter at håret er kommet tilbake, kan det komme nye flekker måneder eller år senere.

Faktorer med dårligere prognose

• Debut i barndommen eller tenårene.
• Omfattende tap (mer enn halve hodebunnen).
• Ofiasis-form.
• Endringer i neglene.
• Varighet på over ett år.
• Familiehistorie, atopi eller andre autoimmune sykdommer.

Behandlinger

Det finnes ingen endelig kur, men det finnes behandlinger som fremskynder ny vekst og kontrollerer sykdommen. Valget avhenger av utbredelse, varighet, alder og preferansene til hver enkelt, og tas alltid i konsultasjonen. Ved små og nylige flekker er det også et rimelig alternativ å observere uten å behandle, gitt den høye andelen spontan bedring.

Begrensede former (få flekker)

• Kortikosteroider injisert i flekken (intralesjonalt): er førstelinjebehandling hos voksne med få flekker. Gjentas hver 4. til 6. uke. Kan gi en liten midlertidig fordypning i huden på stedet.
• Potente topiske kortikosteroider: et alternativ, særlig hos barn eller hos dem som ikke tåler injeksjoner.
• Topisk minoksidil: kan brukes som supplement.

Omfattende former

• Kontaktimmunterapi (for eksempel med difenylsyklopropenon): fremkaller en kontrollert dermatitt i hodebunnen som «avleder» immunsystemet; krever flere økter og gjøres ved sentre med erfaring.
• Orale kortikosteroider: kan gi ny vekst, men egner seg ikke til langvarig bruk på grunn av bivirkningene, og tapet har en tendens til å komme tilbake når du slutter.
• Andre immundempende midler (som metotreksat), i utvalgte tilfeller.

JAK-hemmere: den store nyheten

JAK-hemmere blokkerer signalveien som driver angrepet på hårsekken. I EU er de godkjent for alvorlig alopecia areata:

• Baricitinib, hos voksne (godkjent i 2022). I fase 3-studiene BRAVE-AA1 og BRAVE-AA2, med dosen 4 mg, oppnådde omtrent 36 % til 39 % av pasientene 80 % eller mer hår i hodebunnen (SALT 20 eller lavere) etter 36 uker, mot 3 % til 6 % med placebo (King et al., 2022).
• Ritlecitinib, hos voksne og ungdom fra 12 år (godkjent i 2023). Ifølge EMA hadde 23 % av pasientene etter 24 uker mer enn 80 % av hodebunnen dekket av hår, mot 1,5 % med placebo; etter 48 uker var 31 % i nær remisjon.

Hva som er viktig å vite:

• Resultatene tar måneder og er ikke like for alle.
• Når du slutter, har tapet en tendens til å komme tilbake; behandlingen er langvarig.
• Krever forutgående vurdering (infeksjoner, blodprøver, vaksinasjon) og regelmessig oppfølging. Bivirkningene omfatter infeksjoner, kviser og endringer i blodprøver. EMA anbefaler spesiell forsiktighet hos personer over 65 år, røykere eller med kardiovaskulære eller onkologiske risikofaktorer.
• Det er legemidler som forskrives av spesialist, utleveres i sykehuskontekst eller etter spesifikk indikasjon, og tilgangen kan variere.

Kamuflasje og velvære

Parykker, hårproteser, mikropigmentering av øyenbrynene, sminke og skjerf er legitime alternativer, med eller uten behandling. Den følelsesmessige innvirkningen fortjener egen oppmerksomhet og, når det er nødvendig, psykologisk støtte.

Når du bør be om vurdering

Hos barn bør flekker alltid vurderes, for å skille dem fra soppinfeksjon, som trenger soppbehandling.

Hos Luxmed omfatter konsultasjonen i hårmedisin sykehistorie, undersøkelse, trikoskopi, beregning av SALT og kontrollbilder. Vi lager en plan sammen med deg som passer til utbredelsen og aktiviteten av sykdommen, og ved alvorlige former samarbeider vi med dermatologitjenester for tilgang til systemiske behandlinger.

Denne artikkelen er ment som informasjon og erstatter ikke en legekonsultasjon. Resultatene av enhver behandling varierer fra person til person.

Ofte stilte spørsmål