Tretthet som ikke gir seg: vanlige årsaker, når det bør undersøkes og hva som hjelper

«Jeg er alltid sliten.» Det er en av setningene man oftest hører på legekontor og en av de hyppigste plagene i primærhelsetjenesten. Å våkne uten energi, slepe seg gjennom dagen, komme til helgen uten å klare å hente seg inn. For mange er det resultatet av for lite søvn, stress og livsrytme. For andre er det tegn på et helseproblem som er verdt å undersøke.

Denne artikkelen hjelper deg å forstå forskjellen, vite når du bør gå til lege og hva du kan gjøre for å få tilbake energien.

Hvorfor er jeg alltid sliten?

Tretthet har sjelden én enkelt årsak. En systematisk oversikt over tretthet i primærhelsetjenesten viste at de vanligste årsakene er stemningslidelser, som depresjon og angst, og at alvorlige sykdommer, som kreft, er sjeldne når det ikke er andre alarmtegn (Stadje et al., 2016). Hos mange finner man ingen spesifikk sykdom, og trettheten bedres med endringer i hverdagen.

Hverdagslige årsaker

• Utilstrekkelig søvn: voksne trenger generelt 7 til 9 timer per natt (Hirshkowitz et al., 2015). Mange sover mindre i løpet av uken og prøver å ta det igjen i helgen, uten hell.
• Dårlig søvnkvalitet: skjermer til sent, uregelmessige tider, varmt eller støyende soverom, koffein om ettermiddagen, alkohol om kvelden.
• Kronisk stress og overbelastning: å holde kroppen i alarmberedskap i uker tapper energi og forstyrrer søvnen. Se Kroppen i alarmberedskap: fysiske tegn på kronisk stress og hvordan du kobler av.
• Stillesittende livsstil: å sitte hele dagen reduserer kondisjonen, og kroppen blir lettere sliten.
• Uregelmessig kosthold: å hoppe over måltider, for mye sukker og ultraprosesserte matvarer, lite vann.
• Alkohol: forstyrrer søvnkvaliteten, selv når det hjelper deg å sovne.
• Skiftarbeid og hyppige reiser.

Medisinske årsaker å vurdere

• Anemi og jernmangel: svært vanlig hos kvinner i fertil alder. Selv uten anemi kan lavt jernnivå (lav ferritin) gi tretthet: i et forsøk reduserte jerntilskudd tretthet hos kvinner med lav ferritin uten anemi (Vaucher et al., 2012).
• Skjoldbruskkjertelen: lavt stoffskifte gir tretthet, vektøkning, frysning og tørr hud.
• Diabetes: særlig når det følges av tørste, hyppig vannlating og vekttap.
• Søvnapné: høy snorking, pustestopp og søvnighet på dagtid.
• Depresjon og angst: tretthet, manglende interesse, endringer i søvn og appetitt.
• Mangel på vitamin B12 eller vitamin D.
• Nylige infeksjoner: trettheten kan vare i uker etter influensa, covid-19 eller kyssesyke.
• Legemidler: noen antihistaminer, antidepressiva, angstdempende og blodtrykkssenkende midler.
• Nyre-, lever-, hjerte- eller autoimmune sykdommer, mindre hyppige.
• Myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom: kraftig og vedvarende tretthet som blir verre etter fysisk eller mental anstrengelse og ikke bedres av hvile. Krever medisinsk diagnose og forsiktig håndtering av aktivitet (NICE, 2021).

Tretthet, søvnighet eller kraftløshet?

Det er verdt å skille:

• Tretthet (utmattelse): mangel på fysisk eller mental energi.
• Søvnighet: trang til å sove, sovner lett på dagtid. Tyder på søvnproblemer, som søvnapné.
• Muskelsvakhet: vanskeligheter med å bruke kraft, gå i trapper eller løfte gjenstander. Krever medisinsk vurdering.

Når du bør gå til lege

Bestill time hos fastlegen hvis:

Hva du kan forvente av konsultasjonen

Legen vil spørre når det begynte, hvordan søvnen din er, humøret, kostholdet, jobben, medisinbruken og andre symptomer, og gjøre en fysisk undersøkelse. Avhengig av tilfellet kan legen be om prøver som:

• Blodstatus (for anemi og infeksjoner).
• Ferritin (jernlagre).
• Skjoldbruskkjertelfunksjon (TSH).
• Glukose eller HbA1c (langtidsblodsukker) (diabetes).
• Nyre- og leverfunksjon.
• Vitamin B12, og eventuelt vitamin D.
• Betennelsesmarkører.

I de fleste tilfeller er prøvene normale, noe som også er nyttig informasjon: det hjelper deg å fokusere på søvn, stress og vaner. Det kan være nyttig å ta med en to ukers oversikt over søvntimer, energinivå og relevante hendelser til konsultasjonen.

Unngå å ta kosttilskudd på egen hånd (særlig jern) før du tar prøver: for mye jern er også skadelig og kan maskere diagnosen.

Hva som hjelper å få tilbake energien

1. Beskytt søvnen

• Faste tider for å legge seg og stå opp, også i helgene.
• Mål på 7 til 9 timer per natt.
• Mørkt, kjølig og stille soverom.
• Skjermer av 30 til 60 minutter før leggetid.
• Koffein bare om morgenen og tidlig på ettermiddagen. Alkohol med måte og langt fra leggetid.
• Hvis du har vedvarende søvnløshet, snakk med legen din: kognitiv atferdsterapi for søvnløshet er førstelinjebehandlingen.

2. Å bevege seg, selv når man er sliten

Det virker kontraintuitivt, men en metaanalyse av 70 studier konkluderte med at regelmessig trening øker følelsen av energi og reduserer tretthet hos stillesittende personer, friske eller med kroniske sykdommer (Puetz et al., 2006). Begynn rolig: gåturer på 10 til 20 minutter, økt gradvis. Viktig unntak: hos personer med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom kan anstrengelse forverre symptomene, og gradvis økende trening anbefales ikke (NICE, 2021). Der bør aktiviteten styres med medisinsk veiledning.

3. Håndtere stress og belastning

• Finn ut hva som bruker mest energi: jobb, omsorg for andre, økonomiske bekymringer.
• Korte pauser gjennom dagen.
• Aktiviteter som virkelig gir hvile: være sammen med venner, natur, hobbyer.
• Avspenningsteknikker og pusteøvelser.
• Psykologisk hjelp, hvis belastningen er vedvarende eller det er tegn på utmattelse.

4. Kosthold og væskeinntak

Regelmessige måltider, med protein, grønnsaker, frukt og fullkorn, og vann gjennom dagen. Sukkertopper og svært tunge måltider gir ofte mer tretthet etterpå.

5. Og massasje?

Massasje reduserer angst og spenning og kan bedre søvnkvaliteten, ifølge metaanalyser og oversikter (Moyer et al., 2004; Field, 2016). Hos personer med tretthet knyttet til stress, muskelspenninger eller dårlig søvn kan den være en god støtte: et øyeblikk for kroppen til å komme ut av alarmmodus, lindre spenningene i nakke og rygg og forberede en mer gjenopprettende søvn.

Det massasje ikke gjør: korrigere anemi, et skjoldbruskkjertelproblem, søvnapné eller depresjon. Hvis trettheten har en medisinsk årsak, må denne årsaken behandles. Massasje supplerer, den erstatter ikke.

For deg som først og fremst vil få tilbake energi, er en avslappende massasje, på slutten av dagen eller før helgen, som regel det mest nyttige valget. Se Avslappende massasje eller dypvev: hvilken du bør velge.

Varseltegn

Oppsøk lege snarest hvis trettheten følges av:

Ring 112 ved brystsmerter, plutselig tungpustethet, besvimelse eller forvirring.

Hvis trettheten kommer sammen med dyp tristhet, håpløshet eller tanker om at livet ikke er verdt å leve, ikke vær alene med det. Snakk med noen du stoler på og søk hjelp: SNS 24 (808 24 24 24) har psykologisk rådgivning, og ved fare, ring 112.

Hos Luxmed-klinikken

Ved Luxmed-klinikken i Algés er de avslappende massasjene laget for deg som trenger å senke tempoet, lindre opphopet spenning og hvile bedre. Før økten snakker vi om din generelle tilstand, og hvis trettheten har tegn som fortjener utredning, anbefaler vi at du snakker med legen din. Massasjene utføres av massasjeterapeut.

Massasje er et supplement for velvære og erstatter ikke medisinsk diagnose eller behandling. Resultatene varierer fra person til person.

Ofte stilte spørsmål