Cellulitter eller lipødem: slik skiller du dem

Mange kvinner bruker år på å høre at tykke ben er «cellulitter» eller «overvekt». De slanker seg, trener, tar anticellulittbehandlinger. Overkroppen blir slankere, men bena endrer seg ikke. De gjør vondt ved berøring, får lett blåmerker og ser ut til å tilhøre en annen kropp. Ofte er det først etter lang tid at noen setter navn på det de har: lipødem.

Lipødem og cellulitter kan forekomme samtidig, og derfor blandes de sammen. Men de er svært forskjellige. Cellulitter er et hudtrekk som finnes hos de fleste kvinner. Lipødem er en kronisk, smertefull sykdom i fettvevet som fortjener diagnose og medisinsk oppfølging.

Hva lipødem er

Lipødem ble første gang beskrevet i 1940, ved Mayo Clinic i USA (Allen og Hines, 1940). I flere tiår var det lite kjent og ble ofte forvekslet med fedme, cellulitter eller lymfødem. De siste årene har det fått anerkjennelse: Verdens helseorganisasjon tok det inn i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD-11), og det tyske selskapet for flebologi og lymfologi publiserte i 2024 en oppdatert klinisk retningslinje (S2k), en av de mest omfattende referansene om temaet.

Ifølge denne retningslinjen er lipødem en smertefull, symmetrisk og uforholdsmessig forandring i fordelingen av fettvev i lemmene, som nesten bare forekommer hos kvinner. Det rammer ikke overkroppen, hodet, halsen, hendene eller føttene.

Hva vi ennå ikke vet

• Den nøyaktige årsaken er ikke klarlagt. Man tror det involverer genetiske faktorer (det er ofte familiehistorie) og hormonelle faktorer, fordi det oppstår eller forverres i faser med hormonelle endringer: pubertet, svangerskap, oppstart av prevensjonsmidler, perimenopause.
• Hyppigheten er usikker. Tallene som sirkulerer varierer mye, fordi de diagnostiske kriteriene ikke har vært ensartede og mange tilfeller ikke blir diagnostisert.

Lipødem er ikke fedme, men de kan forekomme sammen

Retningslinjen er tydelig: lipødem er ikke forårsaket av fedme og forårsaker heller ikke fedme. Men fedme er vanlig hos kvinner med lipødem og kan forverre det. Et viktig poeng: kroppsmasseindeksen (KMI) kan være misvisende, fordi fett i lemmene øker den. Derfor anbefales det å kombinere KMI med forholdet mellom midjeomkrets og høyde.

Utvikler det seg alltid?

Ikke nødvendigvis. Retningslinjen fra 2024 sier at lipødem ikke nødvendigvis er progressivt. Utviklingen avhenger av faktorer som vektøkning og hormonelle endringer, som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

De typiske tegnene på lipødem

1. Smerte. Det er hovedtegnet. Smerte ved trykk eller berøring, spontan smerte, tyngdefølelse og tretthet i bena, ofte verre mot slutten av dagen, i varme eller i fasen før menstruasjon. Retningslinjen fra 2024 er tydelig: uten smerteplager skal diagnosen lipødem ikke stilles.

2. Uforholdsmessighet. Bena (og noen ganger armene) har mye mer volum enn overkroppen. Det er vanlig å ha én størrelse på overdelen og to eller tre størrelser større på underdelen.

3. Symmetri. Rammer begge sider på lignende måte.

4. Føtter og hender skånes. Fettet stopper brått over ankelen og skaper en slags «mansjett» eller trinn mellom benet og foten, som beholder normalt utseende. Det samme kan skje ved håndleddet.

5. Blåmerker som lett oppstår. De dukker opp ved små støt, ofte uten at personen husker å ha slått seg.

6. Liten respons på diett og trening i de berørte lemmene. Overkroppen og ansiktet blir slankere; bena endrer seg lite.

7. Start i hormonelle faser. Pubertet, svangerskap, prevensjonsmidler, perimenopause.

8. Familiehistorie. Mødre, søstre, bestemødre med lignende ben.

Mønstre og stadier

Lipødem kan særlig ramme hofter og lår, hele bena, bare den nedre delen av bena, eller også armene. Det finnes klassifiseringer i stadier (glatt hud, ujevn hud med knuter, store vevsfolder) som beskriver utseendet. Retningslinjen fra 2024 påpeker imidlertid at disse stadiene beskriver formen, men ikke måler alvorlighetsgraden, og at et «kornete» utseende eller utseende med knuter i vevet ikke bør brukes som diagnostisk kriterium. Det som veier tyngst i pasientenes liv, er smerten, begrensningene og den psykologiske belastningen.

Side om side: cellulitter, lipødem, fedme og lymfødem

I praksis kan disse tilstandene overlappe. En kvinne med lipødem kan også ha cellulitter, være overvektig og, i avanserte faser, utvikle en lymfødemkomponent (lipolymfødem). Derfor bør diagnosen stilles av en lege med erfaring.

En enkel test som ikke erstatter diagnosen

Still deg selv disse spørsmålene:

• Er bena mine tydelig mer voluminøse enn resten av kroppen, og har de alltid vært det eller ble de slik i en hormonell fase?
• Gjør de vondt når jeg tar på dem eller når noen klemmer dem?
• Får jeg lett blåmerker på bena?
• Ser føttene mine «normale» ut sammenlignet med bena?
• Når jeg går ned i vekt, er bena de siste som endrer seg, eller endrer de seg ikke?

Hvis du svarte ja på flere, er det verdt å snakke med lege om lipødem.

Hvordan diagnosen stilles og hvem du bør henvende deg til

Diagnosen lipødem er klinisk: den bygger på sykehistorie og undersøkelse. Det finnes ingen blodprøve, ultralyd, MR eller lymfoscintigrafi som bekrefter den.

Undersøkelsene brukes for å utelukke andre årsaker til store eller hovne ben:

• Prøver av skjoldbruskkjertel- og nyrefunksjon, og markører for hjertesvikt, når det er indisert.
• Venøs ultralyd, hvis venesykdom mistenkes.
• Lymfeundersøkelser, hvis lymfødem mistenkes.

Hvem som kan vurdere

I Portugal vurderes lipødem først og fremst ved konsultasjoner i angiologi og karkirurgi, fysikalsk medisin og rehabilitering (med erfaring i lymfologi) og noen ganger dermatologi eller plastikkirurgi. Fastlegen kan gjøre den første vurderingen og henvise.

Tegn du ikke bør vente med

Ikke all økning i volumet på bena er lipødem. Søk vurdering raskt hvis du har:

Behandling: hva som hjelper og hva som ikke hjelper

Det finnes ingen kur for lipødem, men symptomene og livskvaliteten kan behandles effektivt. Tilnærmingen er vanligvis kombinert og langsiktig.

Konservativ behandling

• Kompresjon: strømper eller bukser med kompresjon (ofte flatstrikket, skreddersydd) reduserer smerte, tyngdefølelse og tilhørende hevelse.
• Manuell lymfedrenasje og komplett fysikalsk lymfødembehandling (KFL): nyttig særlig når det er en komponent av ødem eller lymfødem. Lindrer symptomene, men reduserer ikke lipødemets fett.
• Trening: aktiviteter med lav belastning (vann, sykling, gange) og moderat styrketrening bedrer bevegeligheten, smerten og den generelle helsen. Retningslinjen fra 2024 inkluderer dem i de anbefalte tiltakene.
• Vektkontroll: fjerner ikke lipødemet, men å unngå eller behandle tilhørende fedme er viktig, fordi den forverrer symptomene.
• Psykologisk støtte: retningslinjen anbefaler å vurdere den psykologiske belastningen fra første konsultasjon. Forholdet til kroppen, år med feil diagnoser og stigma veier tungt. Hvis du føler at dette påvirker velværet ditt, snakk med legen din; du kan også ringe SNS 24 (808 24 24 24).

Kirurgisk behandling

Fettsuging med teknikker som skåner lymfekarene kan være indisert i utvalgte tilfeller, særlig når smerte og begrensninger vedvarer til tross for konservativ behandling. Oppfølgingsstudier (Baumgartner et al., 2021) beskriver vedvarende reduksjon i smerte og trykkømhet over flere år. Det er en kirurgisk prosedyre med egne risikoer, som bør avgjøres sammen med en kirurg med erfaring i lipødem.

Og estetiske behandlinger?

Her må vi være tydelige:

• Anticellulittbehandlinger behandler ikke lipødem. De kan forbedre hudens utseende, men ikke sykdommen.
• Behandlinger for «lokal fettreduksjon» erstatter ikke medisinsk behandling, og noen (med kraftig varme, kraftig kulde eller sterkt trykk) kan være ubehagelige eller kontraindisert i smertefullt vev. De bør diskuteres med legen som følger opp lipødemet.
• Manuell lymfedrenasje, utført av fagpersoner med opplæring, kan ha en støttende rolle i å lindre hevelse og ubehag.
• Hudpleie (fukting, pleie av huden under kompresjonen) bedrer komforten.

Denne artikkelen er kun til informasjon og erstatter ikke en legekonsultasjon. Diagnosen lipødem skal stilles av lege.

Ofte stilte spørsmål