Hevelse i bare ett ben: når det kan være trombose og hva du bør gjøre

Ett ben mer hovent enn det andre, en smerte i leggen som ikke går over, huden varmere eller rødlig. Ofte er det noe ufarlig, som en liten muskelskade. Men denne samlingen av tegn kan også tyde på en dyp venetrombose: en blodpropp i en dyp vene i benet, som kan løsne og vandre til lungene.

Denne artikkelen er ikke ment å skremme, men å hjelpe deg å kjenne igjen når det er nødvendig å handle raskt. På et massasjesenter er det også en av grunnene til at vi stiller spørsmål før hver økt.

Hva dyp venetrombose er

Dyp venetrombose er dannelsen av en blodpropp (trombe) i en dyp vene, nesten alltid i benet eller låret, noen ganger i bekkenet eller armen. Blodproppen hindrer blodets tilbakestrømning, og benet hovner opp.

Den store risikoen er at en del av blodproppen løsner og vandrer med blodet til lungene og gir en lungeemboli. Sammen utgjør dyp venetrombose og lungeemboli det som kalles venøs tromboembolisme, en av de hyppigste årsakene til hjerte- og karsykdom, etter hjerteinfarkt og hjerneslag (Konstantinides et al., 2020).

Tegn på dyp venetrombose

Tegnene oppstår vanligvis i bare ett ben:

• Hevelse i benet, ankelen eller låret, noen ganger bare på én side og tydelig når du sammenligner de to.
• Smerte eller ømhet i leggen eller låret, ofte beskrevet som en krampe eller en «muskelsmerte» som ikke går over, og som kan bli verre ved gange eller når foten bøyes.
• Varme i området.
• Rødhet eller lilla misfarging av huden.
• Mer synlige overflatiske vener.
• Følelse av tyngde eller spenning i benet.

Ikke alle tegn kommer samtidig, og noen tromboser har svært milde symptomer. Derfor bør den som har risikofaktorer ta selv diskrete tegn på alvor.

Tegn på lungeemboli: ring 112

• Plutselig tungpustethet, uten forklaring.
• Brystsmerter, særlig ved dype åndedrag eller hosting.
• Hjertebank.
• Blodig hoste.
• Svimmelhet, besvimelse, intens angst eller følelse av «forestående død».

Lungeemboli kan oppstå selv uten tidligere tegn i benet. Det er en medisinsk nødsituasjon.

Hvem har størst risiko

Trombose skyldes vanligvis en kombinasjon av faktorer: blod som beveger seg mindre, skade på veggen i venene og økt tendens til at blodet levrer seg. De viktigste risikofaktorene er:

• Nylig operasjon, særlig ortopedisk (hofte, kne), i buken eller kreftkirurgi.
• Sykehusinnleggelse eller sykdom som tvinger deg til å ligge lenge i sengen.
• Immobilisering av benet, for eksempel med gips eller ortopedisk støvel.
• Lange reiser (mer enn 4 timer) med fly, bil eller buss. Den absolutte risikoen er lav hos friske personer, men øker med reisens varighet og med andre risikofaktorer (Kuipers et al., 2007).
• Svangerskap og de første ukene etter fødselen.
• Kombinerte hormonelle prevensjonsmidler og hormonbehandling i overgangsalderen.
• Kreft og noen kreftbehandlinger.
• Tidligere trombose eller familiehistorie med trombose.
• Arvelige endringer i blodets levring (trombofili).
• Høyere alder, fedme, røyking.
• Noen betennelses-, hjerte- og nyresykdommer.
• Alvorlige infeksjoner, inkludert covid-19.

Den som har en eller flere av disse faktorene og merker tegn i benet, bør søke vurdering raskt, selv om symptomene virker milde.

Andre årsaker til hevelse i ett ben

Ikke alle hovne ben på én side er tromboser. Andre hyppige årsaker:

• Infeksiøs cellulitt eller rosen: hudinfeksjon, med godt avgrenset rødhet, varme, smerte og noen ganger feber. Krever også rask medisinsk behandling.
• Ruptur av en Baker-cyste: en cyste bak kneet som sprekker og gir smerte og hevelse i leggen, svært lik trombose.
• Muskelskade (for eksempel delvis ruptur av leggmuskelen), ofte etter en anstrengelse, med plutselig smerte og noen ganger blåmerke.
• Overflatisk tromboflebitt: blodpropp i en vene nær overflaten, med en rød, hard og smertefull stripe. Kan være forbundet med dyp trombose og bør vurderes.
• Venesvikt som er mer markert på den ene siden. Se Tunge og slitne ben: årsaker, hva som hjelper og når du bør oppsøke lege.
• Lymfødem, for eksempel etter kirurgi eller strålebehandling i lysken eller bekkenet. Se Lymfedrenasje: hva den brukes til, indikasjoner og når den ikke bør utføres.
• Forstuing eller skade i ankelen eller kneet.
• Mer sjelden, kompresjon av vener på grunn av masser i bekkenet.

Fordi tegnene overlapper mye, er det ikke trygt å prøve å skille dem på egen hånd. Tommelfingerregelen er: ett ben hovent, uten en åpenbar og banal forklaring, bør vurderes av lege.

Hva du kan gjøre

• Ikke massér benet, ikke påfør varme og ikke gjør drenasje.
• Søk medisinsk vurdering samme dag: legevakt, helsesenter med time samme dag eller kontakt med SNS 24 (808 24 24 24), som henviser deg til rett sted.
• Ring 112 hvis du har tungpustethet, brystsmerter, blodig hoste, kraftig svimmelhet eller besvimelse.
• Ta med deg listen over legemidlene du bruker og opplysninger om nylige operasjoner, sykehusopphold eller reiser.

Hvordan diagnosen stilles

Legen vurderer sannsynligheten for trombose ut fra symptomer og risikofaktorer, ofte med en klinisk skala (som Wells-skalaen). Avhengig av resultatet bestiller legen:

• D-dimer: en blodprøve som, hvis den er normal hos en person med lav sannsynlighet, bidrar til å utelukke trombose (Wells et al., 2003).
• Venøs dopplerundersøkelse: en ultralyd av venene i benet, referanseundersøkelsen for å bekrefte eller utelukke trombose.

Behandling

Dyp venetrombose behandles med blodfortynnende, legemidler som hindrer blodproppen i å vokse og reduserer risikoen for emboli, mens kroppen gradvis løser opp proppen. Behandlingen varer vanligvis minst tre måneder, og legen fastsetter varigheten ut fra årsaken (NICE, 2020). I mange tilfeller kan den gis hjemme.

Noen utvikler i månedene eller årene etterpå et posttrombotisk syndrom: smerte, tyngde, hevelse og hudforandringer i det rammede benet (Kahn, 2016). Bevegelse og, når det er indisert, kompresjon hjelper til med å kontrollere det.

Massasje og trombose: hvorfor ikke

Massasje og lymfedrenasje er kontraindisert på et ben med mistenkt eller bekreftet ubehandlet trombose. Bekymringen er at manipulasjonen kan bidra til å løsne en del av blodproppen. Det finnes kasuistikker om lungeemboli knyttet til massasje av ben med udiagnostisert trombose. De er sjeldne, men alvorlige og kan unngås.

Derfor vil en ansvarlig terapeut:

• Spørre om operasjoner, reiser, immobilisering, svangerskap, hormon- og blodfortynnende medisiner.
• Se på bena før økten begynner.
• Avbryte eller ikke starte økten ved mistenkelige tegn og anbefaler medisinsk vurdering.

Etter en trombose kan massasje bli mulig igjen, men bare med legens tillatelse, etter at blodfortynnende behandling er etablert, og med skånsomme teknikker. Blodfortynnende øker risikoen for blåmerker, så trykket skal alltid være lett.

Forebygge

• Å bevege seg: reise seg og gå jevnlig, særlig etter operasjoner (etter legens anvisning).
• På lange reiser: reis deg og gå når det er mulig, beveg føttene og anklene mens du sitter, drikk vann, unngå for mye alkohol og stramme klær. Den som har risikofaktorer, bør spørre legen om kompresjonsstrømper eller annen forebygging.
• Etter operasjon eller sykehusopphold: følg forebyggingen som er anbefalt (medisin, strømper, tidlig mobilisering).
• Hormonelle prevensjonsmidler: opplys legen om personlig eller familiær historie med trombose.
• Opprettholde en sunn vekt og ikke røyke.

Oppsummering: hva du bør gjøre i hver situasjon

Hos Luxmed-klinikken

Ved Luxmed-klinikken i Algés kommer sikkerheten før massasjen. Før hver økt spør massasjeterapeuten om helsetilstanden din, operasjoner, reiser og medisinbruk, og ser på bena. Ved tegn som kan tyde på trombose gjennomfører vi ikke økten og anbefaler umiddelbar medisinsk vurdering. Etter en behandlet trombose kan vi gjenoppta med skånsomme teknikker og med legens tillatelse.

Hvis du er usikker på om du kan få massasje eller drenasje, snakk med oss før du bestiller.

Denne artikkelen er informativ og erstatter ikke medisinsk vurdering. Ved mistanke om trombose, søk medisinsk hjelp umiddelbart.

Ofte stilte spørsmål