Spenningshodepine eller migrene: slik skiller du dem og hva som hjelper

Hodepine er en av verdens vanligste helseplager. Ifølge studien Global Burden of Disease er spenningshodepine og migrene blant de hyppigste sykdommene, og migrene er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse hos unge voksne, særlig kvinner (Stovner et al., 2018).

Men ikke all hodepine er lik. Å vite om det er spenningshodepine eller migrene endrer hva som hjelper, hva du bør unngå og når du bør oppsøke lege.

Slik skiller du dem

Leger bruker den internasjonale klassifikasjonen av hodepinesykdommer (ICHD-3) for å diagnostisere typene hodepine (Headache Classification Committee of the International Headache Society, 2018). Enkelt sagt er hovedforskjellene disse:

Spenningshodepine

• Smerte som er trykkende eller strammende, som «et bånd rundt hodet» eller en tyngde.
• Vanligvis på begge sider: panne, tinninger, nakke.
• Lett til moderat intensitet: det plager, men lar deg fortsette dagen.
• Blir ikke verre av å gå i trapper eller gå.
• Uten kvalme eller oppkast. Det kan forekomme noe følsomhet for lys eller lyd, men ikke for begge.
• Varer fra 30 minutter til flere dager.
• Det er ofte knyttet til spenninger i nakke og skuldre, stress, tretthet og dårlig søvnkvalitet.

Migrene

• Pulserende smerte.
• Ofte på én side, selv om det kan være på begge eller skifte side.
• Moderat til kraftig intensitet: gjør aktiviteter vanskelige eller umulige.
• Blir verre av rutinemessig fysisk aktivitet.
• Den følges av kvalme eller oppkast, eller av følsomhet for lys og lyd: personen søker et mørkt og stille rom.
• Varer fra 4 til 72 timer, uten behandling.
• Omtrent en tredjedel av personene med migrene har aura: forbigående nevrologiske symptomer, vanligvis visuelle (blinkende lys, sikksakklinjer, blinde flekker), noen ganger prikking, som kommer før eller under smerten og varer inntil en time.
• Det er vanligere hos kvinner og kan henge sammen med menstruasjonssyklusen.

Side om side

Og når det ser ut som begge deler?

Det er vanlig. Mange med migrene har også episoder med spenningshodepine, og migrene kan begynne med smerter i nakken. Muskelspenninger i nakken forekommer også i mange migreneanfall. En hodepinedagbok (dato, varighet, intensitet, symptomer, medisiner, mulige utløsere) over en til to måneder hjelper legen mye med diagnosen.

Vanlige utløsere

Noen faktorer kan utløse eller forverre begge formene. Å kjenne dem hjelper med å forebygge:

• Stress og, interessant nok, lettelsen etter stress (helgemigrene).
• Søvn som er utilstrekkelig, uregelmessig eller for lang.
• Å hoppe over måltider og dehydrering.
• Koffein: for mye, eller mangel på det når man er vant til det.
• Alkohol, særlig rødvin hos noen med migrene.
• Hormonelle svingninger, som menstruasjon.
• Sanseinntrykk: kraftig lys, skjermer, sterke lukter, støy.
• Spenninger i nakke og skuldre, vedvarende holdning og sammenbitt kjeve, mer knyttet til spenningshodepine. Se Å jobbe sittende: smerter i nakke, skuldre og rygg og hva du kan gjøre og Sammenbitt kjeve og sammenpressede tenner: årsaker, tegn og hva som hjelper.

Utløserne varierer mye fra person til person. Hodepinedagboken er den beste måten å finne dine på. Å unngå alle mulige utløsere er verken realistisk eller nødvendig: målet er å redusere dem som veier tyngst.

Vær forsiktig med overforbruk av smertestillende

Dette er et lite kjent og svært viktig punkt. Å ta medisin mot hodepine for ofte kan gjøre hodepinen hyppigere og skape en sirkel som er vanskelig å bryte. Det kalles medikamentoverforbrukshodepine.

Ifølge de internasjonale kriteriene regnes det som overforbruk, vedvarende i mer enn tre måneder, hos den som har hodepine på 15 eller flere dager i måneden:

• Enkle smertestillende (som paracetamol eller betennelsesdempende) på 15 eller flere dager i måneden.
• Spesifikke migrenemedisiner, opioider eller kombinerte smertestillende på 10 eller flere dager i måneden.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, ikke stopp medisinen brått på egen hånd: snakk med fastlegen eller nevrologen din, som kan veilede deg i nedtrapping og foreslå forebyggende behandling. En dagbok som også registrerer medisinene du har tatt, er helt avgjørende.

Det som hjelper

Vaner som gjør en forskjell

• Regelmessig søvn, med lignende tider hver dag, også i helgene.
• Regelmessige måltider og godt væskeinntak.
• Moderat og jevnt koffeininntak, uten topper eller brå kutt.
• Regelmessig aerob trening. I et forsøk med personer med migrene reduserte 40 minutter trening tre ganger i uken hyppigheten av anfall på lignende måte som avslapning og et forebyggende legemiddel (Varkey et al., 2011).
• Stresshåndtering: avslapning, pust, mindfulness, kognitiv atferdsterapi i utvalgte tilfeller.
• Pauser og bevegelse for deg som jobber ved datamaskin, og øvelser for nakke og skuldre.

Medisinsk behandling

Ved anfall finnes det enkle smertestillende og spesifikke migrenemedisiner, som bør brukes med veiledning og innenfor grensene ovenfor. Når hodepinen er hyppig eller invalidiserende, kan legen foreslå forebyggende behandling. I dag finnes det flere effektive alternativer for migrene, så det er verdt å søke hjelp i stedet for å lide.

Massasje: hva dokumentasjonen sier

Massasje av nakke, skuldre, hodebunn og ansikt er noe mange med hodepine søker. Dokumentasjonen er oppmuntrende, men begrenset:

• Migrene: i et kontrollert forsøk reduserte ukentlig massasje i fem uker hyppigheten av anfall og bedret søvnkvaliteten, sammenlignet med en gruppe uten intervensjon (Lawler og Cameron, 2006). Det var en liten studie.
• Spenningshodepine: i et forsøk med 56 personer reduserte massasje rettet mot spenningspunktene i hodet og nakken hyppigheten av hodepine. Men en placebobehandling reduserte den også, uten signifikant forskjell mellom de to (Moraska et al., 2015). Massasjen bedret mest opplevelsen av lindring.
• Systematiske oversikter tyder på at manuelle terapier kan hjelpe ved kroniske primære hodepiner, men studiene har viktige metodologiske begrensninger (Chaibi og Russell, 2014).

Oppsummert: massasje kan lindre tilhørende muskelspenninger, redusere stress og gi lindring, særlig ved spenningshodepine og mellom migreneanfall. Den bør sees som et supplement til vaner og medisinsk behandling, ikke som et alternativ.

Under et migreneanfall foretrekker de fleste hvile i et mørkt og stille rom. Massasje er vanligvis ikke indisert da, fordi berøring og bevegelse kan plage. Den er mer nyttig i periodene mellom anfall.

Lindring hjemme

• Kulde i pannen eller nakken (ved migrene) eller varme i nakke og skuldre (ved spenningshodepine), avhengig av hva som fungerer best for deg.
• Skånsom selvmassasje av tinningene, bunnen av hodeskallen og skuldrene.
• Hvile i rolige omgivelser, nok å drikke.

Varseltegn

De aller fleste hodepiner er primære (ikke forårsaket av en annen sykdom). Men noen tegn krever rask medisinsk vurdering (Do et al., 2019).

Ring 112 hvis du har:

• Plutselig og svært kraftig hodepine, som når maksimum i løpet av sekunder eller få minutter («den verste smerten i livet mitt»).
• Hodepine med feber og stiv nakke, hudutslett, forvirring eller søvnighet.
• Svakhet, nummenhet, skjevt smil, talevansker eller synstap, særlig hvis det er første gang eller annerledes enn din vanlige aura.
• Hodepine etter skade mot hodet.
• Kramper eller besvimelse.

Oppsøk lege snart hvis:

Ved tvil, ring SNS 24 (808 24 24 24).

Hos Luxmed-klinikken

Ved Luxmed-klinikken i Algés fokuserer massasjene for deg som har spenningshodepine på nakke, skuldre, hodebunn og ansikt. Før økten spør vi om hva slags hodepine du har og om alarmtegn, og anbefaler medisinsk vurdering når det er nødvendig. Massasjene utføres av massasjeterapeut.

Massasje er et supplement for velvære og erstatter ikke medisinsk diagnose eller behandling. Resultatene varierer fra person til person.

Ofte stilte spørsmål